Skriftlig Info ➜ Om Skriftlig Info ➜ Hva slags utdanning bør en teknisk forfatter ha?
Om Skriftlig Info
Hva slags oppgaver utfører en teknisk forfatter?
Spennvidden på tekniske produkter er enorm. En krølltang er et teknisk produkt, likeså en personbil, en datamaskin og en mobiltelefon. Det er derfor i utgangspunktet klart at produktenes tekniske kompleksitet spiller en viktig rolle for hva slags utdanning du bør ha.
Som teknisk forfatter vil du ofte få ansvaret for en rekke andre publikasjoner enn bare bruksanvisninger. Hvis produktene dine er kompliserte vil håndbøker for vedlikehold og installasjon også bli kompliserte. Det igjen krever en høyere teknisk utdannelse for deg som skal skrive de tekniske manualene.
Bruksanvisninger
Hvis du skal skrive en bruksanvisning for et teknisk produkt beregnet for konsumentmarkedet må du identifisere deg med brukeren. Du må også avgrense oppgaven slik at du bare beskriver det brukeren trenger å vite for å bruke produktet. Brukeren trenger for eksempel ikke å vite hvordan mobiltelefonen virker, bare hvordan den skal brukes. Hvorvidt en bil har sekssylindret rekkemotor eller boxermotor er også likegyldig for svært mange sjåfører. Det viktigste er at motoren starter når den skal. Din tekniske kompetanse for å skrive bruksanvisningen trenger da i prinsippet ikke være veldig mye større enn kundene du skal skrive for.
Det vil likevel ikke være nok. Du vil få en mengde teknisk informasjon fra produktutviklere, ingeniører og softwarefolk som etter beste evne har laget et produkt som er så selvforklarende at bruksanvisningen blir overflødig. Denne informasjonen må du forstå, kategorisere, sortere, sile ut og til slutt konvertere til et språk som konsumenten forstår. Kunden din kan være 16 år med kviser og dårlig karakterer i norsk på skolen, eller en bestemor på 72 som har kjøpt seg en ny mobiltelefon.
Tekniske manualer
Hvis din oppgave er å lage tekniske manualer for vedlikehold og reparasjon blir kravet til kompetanse større. Teknisk komplisert maskineri og elektronikk som skal vedlikeholdes trenger kompetanse hos de som skal skrive forklaringer og prosedyrer.
Til gjengjeld er det sjelden nødvendig med spisskompetanse. Det vil normalt være medarbeidere i bedriften som vet hvordan produktet er utviklet, og som har detaljert informasjon om virkemåte og konstruksjon. Din oppgave blir da å hente ut nødvendig informasjon fra disse personene slik at den informasjonen som er nødvendig for installasjon og vedlikhold blir samlet i riktig manual.
Generelt vil du ofte møte følgende kompetansekrav:
Som teknisk forfatter vil du aldri jobbe helt alene. Du vil alltid være avhengig av å få tilført informasjon om det du skal skrive om. Da er det kjekt å ha såpass utdanning at du å forstår den informasjonen som kommer.
De fleste som søker etter tekniske forfattere ønsker en person med teknisk bakgrunn fra relevant fagområde. Hvis jobben består av å skrive vedlikeholdsmanualer for lastebiler eller heisekraner er bedriften best tjent med en tekniker eller ingeniør som har maskinteknisk utdannelse. Tilsvarende gjelder for andre fagområder.
Utfordringen er å finne teknikere og ingeniører som både kan og vil skrive. Noen er født med skrivekløe, andre har fattet interesse for skrivefaget og lært seg teknisk skriving. Desverre finnes det ingen utdanning for tekniske forfattere i Norge, så formell utdannelse i faget må du utenlands for å få.
Basert på egne og andres stillingsannonser kan nødvendig kompetanse oppsummeres i følgende punkter. Punktene forutsetter en kandidat med norsk utdanning, det vil si uten formell utdanning som teknisk forfatter fra utenlands universitet eller høyskole.
Enkelte bedrifter ansetter forfattere med lav teknisk kompetanse. I slike tilfelle blir forfatterens rolle å ta i mot og organisere informasjon som andre har skrevet. Tekstene skal vaskes, ryddes og samles i en bok, men kun i mindre grad være gjenstand for skrivetekniske grep for å øke formidlingsevne og kvalitet. I en slik rolle blir forfatteren å regne som en slags redaktør eller sekretær.
Ulempen med denne løsningen er bruksanvisningene blir usammenhengende og lite konsistente. I svært mange tilfelle vil de også mangle viktig informasjon. Hvis flere forskjellige personer i en bedrift skal bidra uten at manuskriptene deres blir vesentlig redigert blir boken til slutt en slags antologi. Alle har ulik skrivestil, og de forskjellige bidragsyterne vil ikke legge samme vekt på samme grad av detaljer. Noen av dem synes også at spesifikke tema er "enkle" eller "selvforklarende", og lar derfor være å formidle nødvendig informasjon.
Noen bedrifter synes sikkert dette er helt ok, men det er ikke sikkert kunden synes det.
Det er høyst usikkert om bedriften sparer penger på denne filosofien. Hvis et antall tekster skal skrives for å dokumentere et produkt kan det være lønnsomt at utviklerne ikke gjør det. Det er ikke sikkert det er det de ønsker å gjøre det, derfor kan motivasjonen være mangelfull. Kanskje de heller burde ha brukt sine ressurser til å gjøre produktet bedre? Antall timer nødvendig for å gjøre ferdig boka er ofte det samme. Hvorfor ikke la de best kvalifiserte personene gjør de jobbene de er kvalifisert for? Sluttresultatet blir alltid best da.
Dette er forøvrig helt i tråd med hva den amerikanske "usability" guruen Jeff Johnson mener.
Skjermbilder og meldinger snakker ofte et språk som forvirrer og villeder brukerne. Bruk tekniske forfattere til skriving, anbefaler usability-guru Jeff Johnson.
- En av største feilene ved IT-løsninger er av språklig art, påpeker Johnson.
– Skjermbilder og meldinger snakker ofte et språk som brukerne ikke forstår. Siden programmerere vanligvis er mye bedre til å skrive kode enn til å skrive tekst, bør en teknisk forfatter skrive, eller i den minste kvalitetssikre, all tekst i skjermbilder og meldinger.
Jeff Johnson er internasjonalt kjent for sin bok - og tilhørende nettsted - med GUI-tabber, GUI bloopers. I kapitlet om tekstlige tabber understreker han viktigheten av et godt og forståelig språk i skjembilder og meldinger.
Nettopp tekst er et sentralt aspekt i det man kaller grafisk brukergrensesnitt (GUI). Derfor er det viktig å bruke skriveføre fagfolk i utviklingsteam. Tekniske forfattere kan bidra til konsekvent språk og forståelige, entydige meldinger, enten ved å skrive all slik tekst selv, eller i det minste å kvalitetssikre teksten i programvaren, før den slipper løs på brukerne.
Den norske dataforening: "From a seminar invitation", www.dataforeningen.no, [REF]
Du må utenlands for å formell utdanning som teknisk forfatter (technical communicator).
Dataforeningen har en egen faggruppe for teknisk dokumentasjon i Trondheim, og hadde tidligere en aktiv gruppe på Østlandet.
Universitetet i Sørøst-Norge tilbød tidligere et Masterstudium i faglitterær skriving, formidling og publisering. Dette synes nå å være avviklet. De driver med forskning på tekst, retorikk og skriving, men det er usikkert hvor relevant dette er i sammenheng med teknisk skriving.
Alle eksterne linker åpner i et nytt vindu. Jeg tar ikke ansvar for informasjon på eksterne nettsteder, selv om jeg har linket til dem. Vennligst rapporter linker som ikke virker.
Informasjonen på denne siden representerer mine personlige meninger, og min egen forståelse av temaet som beskrives. Du kan gjerne linke til siden, men ikke kopiere større deler av innholdet uten tillatelse. Jeg tar ingen ansvar for eventuelle feil, misforståelser eller manglende informasjon om omfattende temaer. Jeg tar heller intet ansvar for feil du måtte gjøre eller forårsake som et resultat av feilaktig eller manglende informasjon. Du kan gjerne bidra med kommentarer, egner erfaringer eller utfyllende informasjon. Se Kontaktinformasjonen.