Her finner du alle de definisjonene som er spredt rundt på hele "Skriftlig Info".
Uttrykket bruksanvisning brukes for å beskrive et dokument som er utarbeidet av produsent med det formål å forklare sluttbruker hvordan et gitt produkt skal brukes. En bruksanvisning kan publiseres på en rekke formater tilpasset leserens situasjon og behov. Programvare leveres ofte med kontekt sensitiv on-line hjelp, hvor bruksanvisningen er publisert på et interaktivt format.
En "call-out" (et dekkende norsk ord har jeg ikke funnet) er en pil som peker inn på et objekt i det grafiske elementet for å identifisere dette objektet. I den andre enden av pilen kan objektet identifiseres med verbaltekst, ikoner eller symboler, eller eventuelt med alfanumeriske karakter.
DITA (Darwin Information Typing Architecture) er en standardisert datamodell, metode og arkitektur for å skrive og publisere emnebasert informasjon. DITA baserer seg på XML (Extended Markup Language). Ved hjelp av "tagger" blir hvert element i teksten identifisert. Mekanismer i DITA legger det til rette for utstrakt gjenbruk av multimodal tekst. Strukturen i en DITA-publikasjon bygges opp i ett eller flere emnekart. XML-koden inneholder ingen informasjon om layout.
Et DITA bibliotek (engelsk: DITA library topic) er en frittstående datamodul som inneholder multimodal tekst. Modulen er laget ved å bruke et standard, ikke-spesialisert DITA emne. Tekstfragmentene som biblioteket innholder kan gjenbrukes i andre DITA emner (topics) ved hjelp av de mekanismene som ligger i DITA. Den vanligste mekanismen for å hente ut informasjon fra et bibliotek er conref-attributtet.
Et DITA bookmap er en frittstående datamodul som inneholder elektroniske lenker til DITA emner (topics) og andre emnekart. Bookmap er bygget opp med den samme strukturen som vi finner i en tradisjonell bok. Bookmap bestemmer rekkefølgen som informasjonen skal presenteres i. Det definerer også struktur ved å neste emner og emnekart inni hverandre. Emner på øverste nivå i et bookmap betegnes som kapitler. Emnekartet kan inkludere en tabell (relationship table) som definerer relasjoner mellom du ulike emnene.
En DITA Concept topic er en frittstående datamodul som inneholder multimodal tekst. Modulen har en tittel og nok informasjon til å formidle nødvendig informasjon om en oppgave, en prosess eller et annet tilsvarende konsept. Informasjonen skal støtte opp om forståelsen av de oppgavene som produktet utfører. En concept topic skal således formidle enklere beskrivelser som hjelper leseren med å forstå et produkts grunnleggende karakteristika, virkemåte og funksjoner.
Et DITA emne (engelsk: DITA topic) er en frittstående datamodul som inneholder multimodal tekst. Modulen har en tittel og nok informasjon til å forklare en spesifikk prosedyre eller et konsept. Enhvert emne er skrevet på en slik måte at det er uavhengig av andre emner og kan gjenbrukes i ulike publikasjoner når dette er hensiktsmessig. Innholdet i emnet er presentert i en flat struktur. Struktur og kontekst etableres når emnet settes inn i et emnekart (engelsk: topic map) sammen med andre emner.
Et DITA emnekart (engelsk: DITA topic map) er en frittstående datamodul som inneholder elektroniske lenker til objekter. Slike objekter er DITA emner (topics) og andre emnekart. Emnekartet "kopler" disse objektene sammen. Emnekartet bestemmer rekkefølgen som informasjonen skal presenteres i, og definerer struktur ved å plassere emner og emnekart inni hverandre. Emnekartet kan inkludere en relasjonstabell (engelsk: relationship table) som etablerer linker mellom du ulike emnene i emnekartet. Emnekart kan også definere verdier for definerte variabler.
En DITA Reference topic er en frittstående datamodul som inneholder multimodal tekst. Modulen har en tittel og nok informasjon til å formidle nødvendig detaljert informasjon om noe leseren kan ha nytte av i forbindelse med en oppgave, men ikke nødvendigvis trenger å huske. Informasjonen skal formidle faktabasert informasjon for å støtte opp om forståelsen av de oppgavene som produktet utfører. En Reference topic skal således formidle detaljerte beskrivelser som kan hentes frem ved behov for å hjelpe leseren med å forstå et produkts tekniske spesifikasjoner eller grunnleggende funksjonalitet.
En DITA relasjonstabell (engelsk: relationship table) er en funksjon som i form av en tabell etablerer elektroniske linker mellom DITA emner (topics). Relasjonstabellen må ligge i et emnekart (map). Relasjonstabellen bruker rader og kolonner for å kople emnene sammen. Linken skjer kun horisontalt mellom emner på den samme raden.
En DITA Task topic er en frittstående datamodul som inneholder multimodal tekst. Modulen har en tittel og nok informasjon til å forklare en spesifikk prosedyre. En task topic skal kun forklare en oppgave, og den skal forklares på en lettfattelig måte med fast struktur. Hver handling skal forklares i imperativ med nummererte trinn. Hvert trinn i prosedyren skal bare inneholde en handling og vises i den rekkefølge de skal utføres.
I teknisk dokumentasjon brukes uttrykket emnebasert skriving (engelsk: topic-based authoring) om en metodikk hvor innholdet i en publikasjon struktureres i frittstående emner (engelsk: topics). Emner kan brukes i vilkårlig rekkefølge innen en gitt publikasjon, og gjenbrukes i andre publikasjoner. Teksten i hvert emne skal ikke forutsette at andre emner er kjent for leseren, og den skal ikke forholde seg til andre emner. Kontekst oppnås ved at ulike emner publiseres i en gitt rekkefølge, og gjerne bindes sammen med hyperlinker.
En empirisk leser er den generiske mottakeren av en tekst. Leseren forutsettes ikke å ha noen spesielle egenskaper som plasserer vedkommende i noen spesiell målgruppe. Vedkommende må betraktes som en passiv medspiller i kommunikasjonen, og han/hun inntar en pragmatisk holdning til teksten.
Det generelle uttrykket fotografi brukes for å beskrive et bilde fra et fotoapparat, eller et stillbilde fra en video, som er fremstilt for å brukes i en teknisk beskrivelse eller en prosedyre. Fotografiet er tatt med egnet utstyr (fotoapparat, telefon, filmkamera), og det kan være etterbehandlet i et egnet redigeringsprogram. Et fotografi inneholder ikke tekst eller symboler.
Gjenbruk defineres som elektronisk rekonstekstualisering av separate informasjonselementer (multimodale tekstfragmenter). Informasjonselementene må være etablert som separate datafiler, eller som adresserbare elementer i en kildefil. Elementene settes inn i et eller flere hoveddokumentet ved hjelp av elektroniske referanser (linker). Ved endringer i kildefilen vil automatisk informasjonen i alle hoveddokumentene endres tilsvarende.
Et grafisk element er et multimodalt tekstelement som i første rekke består av en grafisk presentasjon av et fotografi, illustrasjon eller skjermdump. I digitale publikasjoner kan det grafiske elementet også inneholde video, animasjon og lyd. Grafiske elementer kan ha forskjellige størrelse, teknisk utførelse og format, og de er normalt tilpasset det formatet som dokumentet er publiserert på.
En global unik identifikator (Engelsk: globally unique identifier) (GUID) er en 128-bits hexadesimal kode som brukes for å identifisere objekter i datasystemer. Normalt etableres koden automatisk av datasystemet ved hjelp av en dedikert kodegenerator. GUID-koden fremstår som et svært stort tall. Størrelsen tilsier at sannsynligheten for at en GUID vil bli duplisert er nær nok null til å være ubetydelig. Uttrykket universell unik identifikator (Engelsk: universally unique identifier) (UUID) brukes også.
Det generelle uttrykket illustrasjon brukes for å beskrive et fotografi eller en teknisk tegning som er laget for bruk i en teknisk beskrivelse eller en prosedyre. Illustrasjonen kan være håndtegnet og scannet inn, fotografert og etterbehandlet, eller laget på en datamaskin i vektor– eller punktgrafikk. Illustrasjonen kan inneholde tekster og symboler.
Utrykket indirekte adressering brukes når et objekt hentes inn i et emne eller et emnekart ved hjelp av et ekstra "lag" i publikasjonen. Der hvor objektet normalt vil adresseres ved hjelp av en direkte link til en konkret lokasjon i databasen vil denne linken byttes ut med en peker til et spesifikt emnekart i publikasjonen. Dette emnekartet dirigerer således linken til en valgfri kilde. Mekanismen i dette emnekartet bruker attributtet keys. Av denne grunn refereres det ofte til "key"-basert indirekte adressering.
Et informasjonselement (i andre sammenhenger også kalt datakapsler eller moduler) er en frittstående datamodul i egnet format. Modulen inneholder multimodal tekst organisert som tekstfragmenter. Det er ingen begrensninger på informasjonselementets innhold eller omfang. Elementet kan gjenbrukes i ulike kontekster. Bruken av informasjonselementer forutsetter at gjenbruk skjer ved elektronisk linking i et verktøy som støtter slik funksjonalitet.
En DITA Keymap er en frittstående datamodul som inneholder elektroniske lenker til objekter. Et keymap er et standard DITA-emnekart som utfører en spesifikk oppgave; den inneholder lenkene som kreves for indirekte adressering. Emnekartet vil etablere en forbindelse ved å bruke en referanse fra en target topic. Denne forbindelsen vil ta for seg et spesifikt source topic eller et tekstelement inne i source topic. Emekartet «kobler» disse objektene sammen. Begrepet Keymap er ikke definert i DITA-spesifikasjonen.
En line-replaceable unit (LRU) er en spesifikk del (modul eller komponent) som relativt raskt kan byttes ut når produktet svikter. Utskifting av delen kan skje der produktet er i daglig bruk. Hvilke deler som defineres som "line-replaceable units", og hvem som kan utføre arbeidet, bestemmes av produktets vedlikeholdsfilosofi.
Metadata er informasjon om informasjonen. Disse dataene fremstår ikke som en del av dataene i ett gitt objekt, men er tilknyttet objektet med andre mekanismer. Metadata formidler for eksempel informasjon om objektets innhold, tilhørliget og opprinnelse. Metadata kan også inneholde informasjon av mere teknisk art. Hva slags metadata som er knyttet til et gitt objekt avhenger av objektets art og egenskaper. Informasjonen i objektets metadata brukes til organisering, struktur og gjenfinning (søk).
En modell-leser er en fiktiv person som representerer de empiriske leserne i målgruppen din. Modell-leseren skal personifisere den "typiske" leser og bruker av produktet ditt. Vedkommende kan være skapt av din egen fantasi, eller basert på virkelige personer. Han eller hun må tillegges relevante og konkrete egenskaper og kunnskaper som gjør du kan "spisse" budskapet ditt. Modell-leseren er således "...en lesertype som teksten ikke bare forutsetter som samarbeidspartner, men som den også anstrenger seg for å skape" (Umberto Eco, 1994).
Modulær skriving er en metodikk hvor en gitt multimodal tekst deles opp i større eller mindre deler. Disse kan åpnes og editeres hver for seg, og som deretter gjenbrukes i ulike kontekster. Metodikken forutsetter at gjenbruk skjer ved elektronisk linking i et verktøy som støtter slik funksjonalitet.
En multimodal tekst (også kalt "sammensatt tekst") er en tekst der flere forskjellige uttrykksformer taes i bruk. Slike uttrykksformer inkluderer tekst, tabeller, bilder og illustrasjoner, og - i interaktive publikasjoner- film og lyd. Slike uttrykksformer kalles modaliteter. Teksten er således multimodal.
Uttrykket målgruppe brukes for å definere den samlingen med mennesker som skal være mottaker av et budskap. For å tilhøre en målgruppe må medlemme tilfredsstille utvalgte felles kriterier, for eksempel kjønn, utdanning, alder og bosted. En målgruppe kan også bestå av organisasjoner eller bedrifter, da er kriteriene anderledes. All kommunikasjon må foregå på mottakerens premisser, og må møte de forutsetningen som målgruppens felles kriterier legger til grunn.
Oppgaveanalyse er en analytisk prosess for å skaffe seg relevant kunnskap om hvilke oppgaver produktets brukere ønsker at det skal kunne utføre, og hvilke oppgaver det blir utviklet for å utføre. Analysen bør organisere oppgavene etter relevans i henhold til produktets primære funksjoner og egenskaper. Det bør videre defineres i hvilken grad beskrivelser og relevant referanseinformasjon bør inkluderes i brukermanualen.
I teknisk dokumentasjon brukes uttrykket oppgaveorientert skriving (engelsk: task-oriented writing) om en metodikk hvor informasjonen i størst mulig grad organiseres som prosedyrer. Disse beskriver hvordan et produkt skal brukes. Metodikken baserer seg på en erkjennelse om at leseren primært er interessert i å vite hvordan oppgaver utføres, og kun sekundært interessert i å vite hvordan noe virker. Prosedyrene som inngår i en gitt publikasjon baserer seg på en oppgaveanalyse hvor forfatteren har skaffet seg relevant kunnskap om hvilke oppgaver produktets brukere ønsker at det skal kunne utføre, og hvilke oppgaver produktet er utviklet for å utføre.
Ved bruk av Profilering (Engelsk: profiling eller conditional text) av tekst defineres en profil (Engelsk: profile eller condition). Denne profilen tillegges teksten med en logisk betingelse i form av en definert verdi. Hver verdi definerer en egenskap eller tilhørighet som tillegges informasjonen. Ved å velge tilsvarende verdier i publiseringsfasen kan du enten inkludere spesifikk informasjon i den resulterende boken, eller fjerne informasjon som ikke skal være med.
Profilering (Engelsk: profiling eller conditional text) innebærer at et gitt tekstfragment gies en eller flere logiske betingelser i form av definerte verdier. Disse verdiene definerer en egenskap eller tilhørighet som tillegges informasjonen. Ved å velge tilsvarende verdier i publiseringsfasen kan du enten inkludere spesifikk informasjon i den resulterende boken, eller fjerne informasjon som ikke skal være med.
Ved bruk av Profilering (Engelsk: profiling eller conditional text) av tekst defineres en profil (Engelsk: profile eller condition) med en eller flere verdier. Disse verdiene må betraktes som logiske betingelser. Mens profilens navn er fastsatt brukes forskjellige verdier for å gi teksten en egenskap eller tilhørighet. Ved å velge tilsvarende profil og verdi i publiseringsfasen kan du enten inkludere spesifikk informasjon i den resulterende boken, eller fjerne informasjon som ikke skal være med.
Med uttrykket retoriske situasjon forstås de omstendigheter som foreligger når leseren skal konsumere en tekst. Slike omstendigheter kan for eksempel omfatte leserens fysiske lokasjon, miljøet han/hun befinner seg i, og eventuelle oppgaver som skal utføres mens teksten leses.
En shop-replaceable unit (SRU) er en spesifikk del (modul eller komponent) som kan byttes ut når produktet svikter. Utskifting av delen må skje på et egnet verksted. Hvilke deler som defineres som "shop-replaceable units", og hvem som kan utføre arbeidet, bestemmes av produktets vedlikeholdsfilosofi.
En skjermdump (engelsk: screen capture) er et grafisk element som fremkommer ved å ta en kopi av hele eller deler av presentasjonen på en dataskjerm. Skjermdumpen kan være etterbehandlet i et egnet redigeringsprogram.
Et stem topic er en frittstående datamodul (normalt en concept topic) som bare inneholder en tittel (<title>) og eventuell en kort introduksjon (<shortdesc>). Denne modulen brukes for å etablere en frittstående overskrift i begynnelsen av et kapittel eller avsnitt. Modulen hentes inn i emnekartet ved hjelp av <chapter> eller <topicref>, og de strukturelt underliggende modulene nestes inn i modulen. Uttrykket "stem topic" er ikke definert i den offisielle DITA-standardene.
En teknisk forfatters stemme er den kreative skrivestilen han eller hun bruker for å uttrykke seg. Denne skrivestilen er formet av forfatterens personlige bruk av syntaks, diksjon, tegnsetting, ordforråd, terminologi og kompetanse innenfor rammene av en gitt publikasjon eller en samling med publikasjoner for en gitt målgruppe. Som konsept kan du sammenlikne forfatterens stemme med lyden fra to forskjellige messinginstrumenter, eller penselstrøkene fra to ulike malere.
Uttrykket teknisk dokumentasjon brukes som en samlebegrep om en rekke dokumenttyper som inneholder informasjon om hvordan et produkt er utviklet, og hvordan det skal produseres, testes og vedlikeholdes. Som tekniske dokumenter regnes således både tegninger, fotografier, prosedyrer, spesifikasjoner og tilsvarende informasjon. Dokumentene publiseres på en rekke ulike formater tilpasset de gitte formålene.
Uttrykket teknisk manual brukes for å beskrive et dokument som er utarbeidet av produsent med det formål å forklare teknisk personell hvordan et gitt produkt skal installeres, vedlkikeholder og/eller repareres. En teknisk manual kan publiseres på en rekke formater tilpasset leserens situasjon og behov.
Et tekstfragment betegner hver enkeltstående bestanddel i et informasjonselement. Tekstfragmentet består av en mulitmodal tekst, og kan for eksempel inneholde et ord, en setning eller en illustrasjon. Som en del av informasjonselementet kan fragmentet gjenbrukes i ulike kontekster. Gjenbruk skjer ved elektronisk linking i et verktøy som støtter slik funksjonalitet.
En variabel (engelsk: text entity, variable eller keyword) er et selvstendig fragment som inneholder en verdi i form av en tekst. Dette fragmentet kan defineres som en del av meta-informasjonen i en gitt publikasjon, eller i en av de underliggende filene som brukes av publikasjonen. Fragmentet linkes elektronisk inn i en gitt kontekst, og vil der vise frem den definerte verdien. Ved å endre variabelens verdi vil alle instanser av fragmentet i publikasjonen automatisk endres til å vise den nye verdien.
Utrykket variabel (engelsk: text entity, variable eller keyword) brukes som et navn for å identifisere det selvstendige fragmentet som kan gjenbrukes i tekstene. Dette navnet forandres ikke. Varibelen har en verdi. Verdien er den teksten som variabelen inneholder. Det er denne verdien som vises i teksten i publikasjonen.
Et produkts vedlikeholdsfilosofi (engelsk: maintenance philosophy) er blandingen av strategier som sikrer at et produkt fungerer som forventet når det trengs. Filosofien definerer hvordan produktet kan vedlikeholdes, hvem som kan utføre vedlikehold og utskifting av deler, hva disse kan gjøre, og hvor de kan eller skal gjøre det. Ansvaret for å definere vedlikeholdsfilosofien ligger hos produktsjefen (eller tilsvarende).
En vedlikeholdsmanual (ofte referert til som "Servicemanual", "Reparasjonsmanual" eller "Teknisk manual") er en teknisk publikasjon knyttet til et spesifikt produkt eller en gruppe av lignende produkter. Håndboken skal gi informasjon, instruksjoner og anbefalinger for sikker og effektiv testing, feilsøking og utskifting av deler.
XML (eXtensible Markup Language) er et dataformat uavhengig av maskinvare. Det brukes til å lagre og forvalte informasjon. XML gjør ingen ting, men identifiserer informasjonen ved hjelp av "tagger". Fokus i XML er hva informasjonen er, ikke hvor og hvordan den brukes. XML blir brukt til å lage både dokumenter, programvare og informasjonssystemer.
Alle eksterne linker åpner i et nytt vindu. Jeg tar ikke ansvar for informasjon på eksterne nettsteder, selv om jeg har linket til dem. Vennligst rapporter linker som ikke virker.
Informasjonen på denne siden representerer mine personlige meninger, og min egen forståelse av temaet som beskrives. Du kan gjerne linke til siden, men ikke kopiere større deler av innholdet uten tillatelse. Jeg tar ingen ansvar for eventuelle feil, misforståelser eller manglende informasjon om omfattende temaer. Jeg tar heller intet ansvar for feil du måtte gjøre eller forårsake som et resultat av feilaktig eller manglende informasjon. Du kan gjerne bidra med kommentarer, egner erfaringer eller utfyllende informasjon. Se Kontaktinformasjonen.