Skriftlig Info ➜ Relevant akademisk teori ➜ Retorikk: Etos, Logos og Patos ➜ Den retoriske situasjon
Retorikk: Etos, Logos og Patos
Klassisk retorikk og nyretorikk
Etos: Forfatterens troverdighet
Amerikaneren Lloyd F.Bitzer (1968) [REF] etablerte uttrykket den retoriske situasjon i artikkelen "The rhetorical situation", og videreførte tankene sine i artikkelen "Functional communication" i 1980.
Rhetorical situation may be defined as a complex of persons, events, objects, and relations presenting an actual or potential exigence which can be completely or partially removed if discourse, introduced into the situation, can so constrain human decision or action as to bring about the significant modification of the exigence. Prior to the creation and presentation of discourse there are three constituents of any rhetorical situation: the first is the exigence; the second and third are elements of the complex, namely the audience to be constrained in decision and action, and the constraints which influence the rhetor and can be brought to bear upon the audience.
Lloyd F.Bitzer, 1968 [REF]
I følge Bitzer vil enkelte situasjoner ha mangler eller problemer, kanskje utfordringer, som gjør at aktørene blir ansporet til å si noe, reagere eller på annen måte gjøre noe for å endre situasjonen. Hvis denne reaksjonen kan skje ved hjelp av retoriske hjelpemidler, i første rekke tale eller skrift, er det snakk om en retorisk situasjon. I følge Jens E.Kjeldsen [REF] er en situasjon retorisk hvis den kan løses eller modifiseres ved hjelp av effektiv kommunikasjon.
Med uttrykket retoriske situasjon forstås omstendighetene som foreligger når leseren skal konsumere en tekst. Slike omstendigheter kan for eksempel omfatte leserens fysiske plassering, miljøet og eventuelle oppgaver leseren skal gjøre mens han eller hun leser teksten. Den retoriske situasjonen dekker også hensyn knyttet til språk og kultur.
|
Formidling av informasjon på riktig språk er det mest avgjørende elementet i den retoriske situasjonen. Bare noen mennesker snakker og forstår språket du bruker i publikasjonene dine, og du må vurdere dette. Enkelte land regulerer språk i sin lovgivning. I andre tilfeller kan det være nødvendig med brukermanualer på det lokale språket for i det hele tatt å selge produktet. |
I følge Lloyd F Bitzer (1968) vil enhver retorisk situasjon alltid inneholde tre elementer:
Forutsetningen for hele situasjonen vil her være det "påtrengende problemet". Uten dette hadde ikke situasjonen oppstått. I følge Jens E.Kjeldsen (2006) trenger dette ikke være et problem i ordets rette forstand, det kan like gjerne være en utfordring eller en forventning.
Mange forskere har utfordret Bitzers ideer siden 1968, men jeg vil ikke diskutere disse her. Noen av utfordringene er kort forklart i den engelske Wikipedia-artikkelen om den retoriske situasjonen [Link]. Mange anser nå at den retoriske situasjonen har fem komponenter. I boken Technical Writing Essentials beskriver Suzan Last og Candice Neveu dette som følger:
Det er alminnelig kjent på arbeidsplassen at ingen virkelig ønsker å lese det du skriver, og selv om de vil eller må lese det, vil de sannsynligvis ikke lese alt. Så hvordan får du leseren til å forstå hva du trenger raskt og effektivt? Start med å gjøre en detaljert oppgaveanalyse - sørg for at du forstår den "retoriske situasjonen." Før du begynner å utarbeide et dokument, må du bestemme behovene til din retoriske situasjon.
Den "retoriske situasjonen" er et begrep som brukes for å beskrive komponentene i enhver situasjon der du måtte ønske å kommunisere, enten i skriftlig eller muntlig form. For å definere en "retorisk situasjon," still deg selv dette spørsmålet: "hvem snakker til hvem om hva, hvordan og hvorfor?" Det er fem hovedkomponenter:
Suzan Last og Candice Neveu, "Technical Writing Essentials", University of Victoria, British Columbia [REF]
De fem elementene kan kort forklares slik:
Formål
Dette er hvorfor du skriver. For å bestemme formålet ditt må du utføre en oppgaveanalyse for å finne ut hva du håper å oppnå med teksten og hvordan leserne vil reagere på den.
Forfatter
Dette er deg. Du må undersøke din motivasjon, dyktighet og din erfaring for å gi et budskap som kan tilpasses målgruppen og modell-leseren.
Målgruppe
Dette er dine lesere. En målgruppeanalyse er avgjørende for å forstå dine lesere og den retoriske situasjonen.
Melding
Dette er din tekst, informasjonen du ønsker å formidle.
Kontekst/kultur
Kontekst refererer til situasjonen som skaper behovet for skriving. Med andre ord, hva har skjedd eller må skje som skaper et behov for kommunikasjon?
I praksis kan jo dette være en situasjon fra kursavdelingen, hvor en kursdeltaker får et problem med en prosedyre og ber om hjelp fra foreleseren. Straks spørsmålet er stilt har vi en retorisk situasjon med et problem (spørsmålet), et publikum (kursdeltakeren og kanskje også hans kollegaer) og vilkårene (kursrommet med de tilgjengelige hjelpemidler som forefinnes). Straks foreleseren har forklart prosedyren slik at kursdeltakeren har forstått er den retoriske situasjonen opphørt.
Det er heller ikke vanskelig å tenke seg en retorisk situasjon i forbindelse med en bruksanvisning som du har skrevet. Brukeren av produktet ditt får et problem eller en utfordring som må løses, kanskje det er noe så banalt som å fjerne et lokk for å finne batteriene. Publikum i denne retoriske situasjonen er hovedsaklig denne brukeren, men han har kanskje en utålmodig sjef hengende over seg? Den nødvendige kommunikasjonen som vil kunne løse opp situasjonen er din bruksanvisning. De vilkårene som foreligger kan være at brukeren overhodet ikke har boken i nærheten fordi den er tykk og uhåndterlig. Eller kanskje prosedyren for å fjerne lokket står på side 234 uten at du har laget en indeks, og uten fullstendige overskrifter i innholdsfortegnelsen? Kanskje det er så mørkt i rommet at han ikke kan lese?
Noen av de omstendighetene som leseren din kan være utsatt for kan forutsees. Andre er det vanskelig å gjøre noe med. Det viktigste er at du setter deg inn i den situasjonen som leseren din sannsynligvis er i når teksten skal konsumeres. Ofte vil disse omstendighetene være definert av tekstens kontekst. En bruksanvisning skal gjerne leses når noe skal brukes, og i og med at du kjenner produktet og vet hvordan det brukes kan du normalt forestille deg hvor leseren er. På samme måte vil en sammenstillingsprosedyre ofte definere både omstendigheter, forutsetninger og nødvendige verktøy for å utføre oppgaven.
Jeg ble kjent med en utfordring som kan belyse uttrykket den retoriske situasjon.
Et firma produserte avansert utstyr som ble installert i store skap. De skapene som ble levert til kunder i Asia ble satt sammen i Syd-Korea basert på sammestillingsprosedyrer forfattet på engelsk på bedriftens hovedkontor i Norge. Dette gikk ikke bra. Antallet feilmonterte skap ble så høyt at en mann ble sendt ned til Syd-Korea for å finne ut hva som gikk galt.
Det viste seg at sammestillingsprosedyren ikke ble fulgt. Arbeidet ble utført ved at en lokal installatør satt nærmest "inni" skapet for å sette det sammen, og dokumentet som beskrev oppgavene hadde han ikke plass til. De færreste arbeiderne kunne heller ikke engelsk, og kulturen tillot ikke spørsmål til overordnede.
Problemet ble løst ved at sammenstillingsprosedyrene ble endret fra tradisjonelle A4-dokumenter til store plansjer. Disse plansjene brukte mye bilder og svært lite tekst, og all tekst var på Koreansk. Plansjene ble laminert, og klistret fast til innsiden av skapdørene.
|
I alle slags bruksanvisninger er det viktig at de retoriske situasjonene blir avklart. Rent praktisk skjer dette ved hjelp av en oppgaveanalayse. Hva er det leseren skal bruke produktet til? Hvilke oppgaver er det som skal løses ved hjelp av produktet? Og hva slags omstendigheter må du forvente at leseren befinner seg i når oppgavene skal løses? |
|
Utfør en grundig målgruppeanalyse og også en oppgaveanalyse før du begynner å skrive! |
Alle eksterne linker åpner i et nytt vindu. Jeg tar ikke ansvar for informasjon på eksterne nettsteder, selv om jeg har linket til dem. Vennligst rapporter linker som ikke virker.
Informasjonen på denne siden representerer mine personlige meninger, og min egen forståelse av temaet som beskrives. Du kan gjerne linke til siden, men ikke kopiere større deler av innholdet uten tillatelse. Jeg tar ingen ansvar for eventuelle feil, misforståelser eller manglende informasjon om omfattende temaer. Jeg tar heller intet ansvar for feil du måtte gjøre eller forårsake som et resultat av feilaktig eller manglende informasjon. Du kan gjerne bidra med kommentarer, egner erfaringer eller utfyllende informasjon. Se Kontaktinformasjonen.