Roland Barthes og bildets retorikk

I 1964 skrev den franske filosofen og professoren Roland Barthes (1915–80) artikkelen Bildets retorikk (på engelsk Rhetoric of the image) [REF]. I denne artikkelen analyserer han en italiensk reklameplakat.

Valget av en reklameplakat fra den italienske matprodusenten Panzani begrunner han med bildets kontekst; i reklame inneholder bilder budskap som skal formidles så klart som mulig. Reklamebilder er som regel formulert for rask og umiddelbar forståelse av budskapet.

Roland Barthes avdekker i sin analyse at bildet rommer tre budskap:

1. Lingvistisk; det språklige innholdet (verbaltekst)
2. Denotasjon; den første primære, direkte og "egentlige" betydningen av bildet
3. Konnotasjon; tegnenes kulturelle tilleggsbetydninger, og de indirekte betydninger

Den språklige innholdet er det verbaltekstlige budskapet som følger bildet. Dette kan være en billedtekst (en: caption) plassert i umiddlebar nærhet av bildet, eller tekst som er en integrert del av den visuelle presentasjonen (slik som på reklameplakaten). Barthes definerer to forhold mellom bilde og tekst;

• Forankring (engelsk: anchorage); dette er den verbalteksten som på en eller annen måte forklarer hva vi egentlig ser på (billedtekst eller identifiserende tekst i bildet)
• Avløsning (engelsk: relay); dette er tekst som forklarer sammenheng eller progresjon, eller en tekst som uttrykker handling. Som eksempel på sistnevnte nevner Barthes tekst i tegneseriestriper og film.

Den teksten som følger bildet er således ofte viktig for å forstå meningen med bildet.

Uttrykket denotasjon beskriver den første umiddelbare forståelsen du får straks du ser bildet. I reklameplakaten ser du uten nærmere omtanke en handlekurv fylt med spaghetti og en del andre varer. Dette fremstår eksplisitt uten at du trenger hjelp av en forklarende verbaltekst.

Uttrykket konnotasjon bruker vi for å beskrive den informasjonen eller meningen du kan resonnere deg frem til etter å ha studert bildet en liten stund. Reklamebildet kan du sikkert tolke slik at det er en person som nettopp har kommet hjem fra butikken, at vedkommende har handlet mat til middag, og at dette har foregått i Italia.

I følge Roland Barthes vil all mening formidles ved hjelp av tegn, og han mener at ethvert tegn har et uttrykk og et innhold. Tegnene kan videre stå i en sammenheng som forutsetter at leseren har kjennskap til utenforstående informasjon, slik som for eksempel kultur, språk, kommunikasjon eller – som i brukermanualer – en viss teknisk kompetanse. For å forstå reklamebildet fra Panzani må du altså skjønne at det viser dagligvarer i et handlenett. Dette er også de umiddelbare tegnene som vises. Etter å tenkt deg litt om vil du kanskje tolke bildet slik at noen har vært på handletur, har kommet hjem med varene, og satt dem på et bord. Du vil videre assosiere varene med Italia, til tross for at all tekst er på fransk. Dette får du til fordi du har spist spaghetti mange ganger, og vet at dette – kombinert med løk, tomater, sopp, saus og ost – er en italiensk rett.

Reklamebyrået som har laget annonsen har således forutsatt at du skjønner dette. De har analysert målgruppen for annonsen, og ganske sikkert kjøpt plass i en avis eller et magasin som er rettet mot den samme målgruppen. På trykk kan eventuelt bildet havne i en kontekst som gir ytterligere forståelse, for eksempel i forbindelse med artikler om mat.

Når du skal lage en illustrasjon for en brukermanual må du gjøre tilsvarende forutsetninger. Uten kontekst, og med manglende kompetanse hos leseren, vil et blokkdiagram oppfattes som en vilkårlig samling blå eller røde firkanter med streker mellom. En forankring i en billedtekst vil selvfølgelig hjelpe denne leseren litt på vei, men du må fremdeles forutsette at han/hun i det hele tatt forstår konseptet "blokkdiagram".

Vår opplevelse av et kunstverk vil ofte være forankret i den tittelen som kunsterens har valgt. En samling streker og kruseduller kan sikkert gi oss en forståelse av "lidenskapelig kvinne", men bare hvis maleriets tittel er "Kvinnelig lidenskap", og dette står skrevet på et skilt nederst på rammen.

---

Referanser

1. Barthes, Roland: Image Music text (Articles chosen and translated by Stephen Heath), Fontana, London, 1987 (ISBN 000-686-1350)
2. Borgersen, Terje & Ellingsen, Hein: Flytende bilder — Bildet i skriftkulturen, Cappelen Akademisk Forlag, Oslo, 2004 (ISBN 978-82-0221269-9)

Alle eksterne linker åpner i et nytt vindu. Jeg tar ikke ansvar for informasjon på eksterne nettsteder, selv om jeg har linket til dem. Vennligst rapporter linker som ikke virker.

Informasjonen på denne siden representerer mine personlige meninger, og min egen forståelse av temaet som beskrives. Du kan gjerne linke til siden, men ikke kopiere større deler av innholdet uten tillatelse. Jeg tar ingen ansvar for eventuelle feil, misforståelser eller manglende informasjon om omfattende temaer. Jeg tar heller intet ansvar for feil du måtte gjøre eller forårsake som et resultat av feilaktig eller manglende informasjon. Du kan gjerne bidra med kommentarer, egner erfaringer eller utfyllende informasjon. Se Kontaktinformasjonen.