Skriftlig InfoRelevant akademisk teoriMålgruppe og modell-leserSpiss budskapet mot en definert målgruppe

Spiss budskapet mot en definert målgruppe

Målgruppe og modell-leser

Startside

Om målgruppe og modell-leser

Den empiriske leser

Spiss budskapet mot en definert målgruppe

Definer målgruppen for din publikasjon

Kjenn din modell-leser

Vi ønsker å formidle kunnskap med våre brukermanualer. Dette gir oss flere utfordringer. Ikke bare må vi kjenne produktet godt selv, vi må også vite hvem som er brukere av det, og således våre lesere. I flere tilfelle er det også nødvendig å være kjent med den situasjonen leseren er i når han eller hun trenger informasjon.

Vi kan ikke forholde oss til empiriske lesere. Vi kjenner dem ikke, og vi har ingen forutsetning for å lykkes med å nå frem mer eller mindre teknisk informasjon. "Støy" dannet av kulturelle forskjeller vil i de fleste tilfelle danne for høye barrierer mellom oss og empiriske lesere. Av denne årsak må vi etablere en homogen masse som er mindre, og hvor vi kan definere ønskede og forventende egenskaper hos leserne.

Målgruppe

Uttrykket målgruppe brukes for å definere den samlingen med mennesker som skal være mottaker av et budskap. For å tilhøre en målgruppe må medlemme tilfredsstille utvalgte felles kriterier, for eksempel kjønn, utdanning, alder og bosted. En målgruppe kan også bestå av organisasjoner eller bedrifter, da er kriteriene anderledes. All kommunikasjon må foregå på mottakerens premisser, og må møte de forutsetningen som målgruppens felles kriterier legger til grunn.

I kommunikasjonsteorien brukes gjerne uttrykket målgruppe om den primære gruppen av leserne eller tilhørere man henvender seg til. Basert på kriterier som er gitt av målgruppens egenskaper velger markedsførerne hvilken kanal som skal brukes for å nå ut til dem, hvordan informasjonen skal formidles, og hvordan den skal formes. Det mest vellykkede budskapet er det som kan spisses maksimalt.

De som formidler denne kommunikasjonen til deg og meg må til gjengjeld vite hvem deres brukere er. De må ta kommersielle hensyn, og skal selge annonseplass. Ikke ubetydelige summer blir derfor brukt til undersøkelser om hvem du er, når du så på TV, hørte radio eller leste en avis sist, og hva slags informasjon du innhentet. Jo mer informasjon formidleren har om oss, jo bedre kan budskapet spisses, og jo sterkere står formidleren i konkurransen med andre kommunikasjonskanaler. For annonsøren er kontaktprisen som teller. Denne prisen er et uttrykk for hva det koster å komme i kontakt med kunden. Hvis du betaler 1000 kroner for en annonse som blir sett av 10.000 mennesker blir kontaktprisen 10 øre. Da er det viktig at så mange som mulig av disse 10.000 menneskene er interessert i produkttypen. Det er dårlig butikk å avertere høyttalere i et tidskrift for døve.

Dette er en av grunnene til at tradisjonelle aviser generelt sett mister annonseinntekter, mens inntektene øker i digitale medier.

Til tross for medienes anstrengelser for å spisse målgruppene er det like fullt empiriske lesere de tilbyr. Avisene har igjen det største problemet. Avisen Gjengangeren i Horten hadde i følge egne tall rett i overkant av 6000 avisabonnenter og 2000 digitale abonnenter i 2018 ([1]). I samme artikkel sier de at dette tilsvarer 17.500 daglige lesere. Det er mange personer i en liten by, men som målgruppe er disse 16.000 menneskene lite egnet. Hvis du skal selge sminke er du neppe interessert i mer enn cirka halvparten av leserne, og halvparten av det du betaler for annonsen er da fullstendig bortkastet. Kontaktprisen kan bli høyere enn du liker. Leserne er for tilfeldige og for ulike.

Selv Facebook har dette problemet. De kan spisse en annonse slik at den når alle kvinner i Vestfold mellom 30 og 50 år. Likevel det disse kvinnene empiriske lesere, for du vet fremdeles ikke hvem det er, og om de i det hele tatt er interessert i budskapet som fremmes.

Relaterte tekster

Metodikk: Målgruppeanalyse


Referanser

  1. Gjengangeren: Gjengangeren setter ny rekord: – Svært gledelig, www.gjengangeren.no Link) (Accessed September 2018)
  2. blogg.no: Topplisten, www.blogg.no (Link) (Accessed October 2022)

Alle eksterne linker åpner i et nytt vindu. Jeg tar ikke ansvar for informasjon på eksterne nettsteder, selv om jeg har linket til dem. Vennligst rapporter linker som ikke virker.

Informasjonen på denne siden representerer mine personlige meninger, og min egen forståelse av temaet som beskrives. Du kan gjerne linke til siden, men ikke kopiere større deler av innholdet uten tillatelse. Jeg tar ingen ansvar for eventuelle feil, misforståelser eller manglende informasjon om omfattende temaer. Jeg tar heller intet ansvar for feil du måtte gjøre eller forårsake som et resultat av feilaktig eller manglende informasjon. Du kan gjerne bidra med kommentarer, egner erfaringer eller utfyllende informasjon. Se Kontaktinformasjonen.