Skriftlig Info ➜ Relevant akademisk teori ➜ Intertekstualitet ➜ Rekontekstualisering
Rekontekstualisering
Straks du skriver en tekst vil du skape en kontekst, en sammenheng. Hva skjer da hvis du tar teksten ut av denne sammenhengen, og setter den inn i en annen?
Det hender at tekst trekkes ut av sin initielle sammenheng, og brukes på nytt et helt annet sted. I slike tilfelle vil teksten - når den er plassert i denne nye sammenhengen - danne en ny kontekst. Dette kalles rekontekstualisering.
Eksempel
Hvor ofte har du ikke lest om personer som i pressen beklager seg over at noe de har sagt eller gjort i en gitt situasjon blir feil, fordi ytringen da "er tatt ut av sammenhengen"? Det er ikke vanskelig for en radio- eller TV-produsent å klippe ut lyd og bilde fra en reportasje, for deretter å sette det inn i en annen. Det samme gjør fotografer med bilder. Det er sjelden uværsskyer på eiendomsmeglernes bilder, for de blir erstattet med sol og blå himmel.
Ikke alle ord og uttrykk lar seg rekontekstualisere. Dette er gjerne fraser som har unik historisk, symbolsk eller kulturell betydning. Ikke desto mindre har elementer fra Winston Churchill's berømte krigstaler blitt gjenbruk i utallige plateinnspillinger. Vanlige informasjonselementer lar seg derimot gjerne gjenbruke, og dette er noe som ofte benyttes innen modulær skriving i teknisk dokumentasjon.
Eksempel
Et informasjonselement med multimodal tekst kan være laget for å brukes i en konseptuell beskrivelse. Det samme informasjonselementet kan – uten å endre på innholdet – rekontekstualiseres (les: gjenbrukes) i innledningen på en prosedyre. Den samme teksten er da å oppfatte som en teoretisk forklaring i den ene sammenhengen, og en innledende forklaring i den andre. Dette forutsettes selvfølgelig at elementet i utgangspunktet er forfattet slik at det kan gjenbrukes.
Som et alternativ til denne rekontekstualiseringen kan det benyttes en sidereferanse eller en hyperlink (eksplisitt intertekstualitet). Dette vil tvinge leseren til å fjerne oppmerksomheten fra den primære konteksten. Dette er uheldig og forstyrrende. I emnebaserte publikasjoner er hele hensikten at all nødvendig informasjon skal befinne seg innenfor rammen av den enkelte artikkelen. I slike sammenhenger er det ikke ønskelig å inkludere relasjoner til informasjon som er nødvendig.
Begrepet rekontekstualisering brukes ikke bare om tekster. Gjermund Kolltveit (2008, [REF]) er forsker, musiker og instrumentbygger, og jobber med å registrere det arkeologiske materialet av dyrebjeller i Skandinavia. Dyrebjellene representerer svært gamle tradisjoner. De kan følges helt tilbake til forhistorisk tid, hvor de ikke bare skulle hjelpe til med å lokalisere dyrene, men også beskytte dem mot onde og overnaturlige krefter. Kolltveit påpeker en interessant rekontekstualisering av dyrebjeller, når han registrerer den stadig økende bruken av slike på idrettsarrangement. Dette tok helt av under OL på Lillehammer i 1994, da over 200.000 bjeller ble solgt til publikum.
(Foto: Norges Olympiske Museum. Brukt med tillatelse)
|
Et konkret eksempel på praktisk bruk av rekontekstualisering er gjenbruk. Et av de viktigste formålene med modulær og emnebasert skriving er nettopp gjenbruk av informasjonselementer. Gjenbruk betyr å bruke disse elementene om igjen. Hvis ditt verktøy og infrastruktur tillater det er det mye tid og penger å spare på gjenbruk. |
Gjenbruk
Gjenbruk defineres som elektronisk rekonstekstualisering av separate informasjonselementer (multimodale tekstfragmenter). Informasjonselementene må være etablert som separate datafiler, eller som adresserbare elementer i en kildefil. Elementene settes inn i et eller flere hoveddokumentet ved hjelp av elektroniske referanser (linker). Ved endringer i kildefilen vil automatisk informasjonen i alle hoveddokumentene endres tilsvarende.
TipsEt av de viktigste formålene med modulær og emnebasert skriving er gjenbruk av informasjonselementer. Gjenbruk betyr å bruke disse elementene om igjen. Gjenbruk av tekst er ikke det samme som å kopiere den og lime den inn et annet sted. |
Referanser
- Kolltveit, Gjermund, Animal Bells in Early Scandinavian Soundscapes,www.musark.no, 2008 (Link to PDF)
Alle eksterne linker åpner i et nytt vindu. Jeg tar ikke ansvar for informasjon på eksterne nettsteder, selv om jeg har linket til dem. Vennligst rapporter linker som ikke virker.
Informasjonen på denne siden representerer mine personlige meninger, og min egen forståelse av temaet som beskrives. Du kan gjerne linke til siden, men ikke kopiere større deler av innholdet uten tillatelse. Jeg tar ingen ansvar for eventuelle feil, misforståelser eller manglende informasjon om omfattende temaer. Jeg tar heller intet ansvar for feil du måtte gjøre eller forårsake som et resultat av feilaktig eller manglende informasjon. Du kan gjerne bidra med kommentarer, egner erfaringer eller utfyllende informasjon. Se Kontaktinformasjonen.