Skriftlig Info ➜ Relevant akademisk teori ➜ Intertekstualitet ➜ Horisontal og vertikal intertekstualitet
Horisontal intertekstualitet er et ullent begrep. Det er blant annet definert av filmteoretikeren John Fiske. Han omtaler horisontal intertekstualitet som relasjoner eller referanser på samme nivå, for eksempel ved at en bok relaterer seg til en annen bok. Vertikal intertekstualitet definerer han da som relasjoner til andre media.
I boken Television culture fra 1987 skriver han (i min oversettelse):
Vi kan se for oss disse intertekstuelle relasjonene på to dimensjoner, den horisontale og den vertikale. Horisontale relasjoner er de mellom primærtekster som er mer eller mindre eksplisitt knyttet, vanligvis langs sjanger-, karakter- eller innholdsaksene. Vertikal intertekstualitet er den mellom en primær tekst, for eksempel et TV-program eller en serie, og andre tekster av en annen type som refererer eksplisitt til den. Dette kan være sekundære tekster som studiopublisitet, journalistiske innslag eller kritikk, eller tertiære tekster produsert av seerne selv i form av brev til pressen eller, viktigere, sladder og samtaler.
John Fiske, "Television culture", [REF]
Andre teoretikere har tolket horisontal intertekstualitet som relasjoner basert på konvensjoner som deles av forfatter og leser. I denne sammenhengen ser man gjerne teoriene rundt modell-leseren. I artikkelen Pedagogiske intertekster - Intertekstualitet som teoretisk og praktisk begrep skriver Bente Aamotsbakken:
Den horisontale intertekstualiteten har klare fellestrekk med betraktninger som er åpenbare i flere leserteorier. Mest nærliggende er kanskje forbindelsen til Umberto Ecos modell-leser-begrep, et begrep som forutsetter at det finnes tekstkoder som må deles av sender og mottaker, eller forfatter og leser. Nært ligger også Wolfgang Isers mye brukte begrep 'the implied reader' (den impliserte leser).
Bente Aamotsbakken, "Pedagogiske intertekster - Intertekstualitet som teoretisk og praktisk begrep" [REF]
Ved å bruke nettopp Ecos modell-leser-begrep kan vi således si at horisontal intertekstualitet knyttes til konvensjoner som deles av forfatter og leser. Konvensjonene er igjen avhengig av genre og media. Jeg former min tekst ut i fra min forestilling om hvem du er, hva slags kunnskaper og erfaringer du har, og hvilke forventninger du har til læring og/eller opplevelse. Jeg bruker for eksempel enkle ord og korte setninger hvis jeg tror dette passer deg, og presenterer også teksten visuelt i den layout som jeg mener er hensiktsmessig. Du er min modell-leser. Formålet er at vi skal ha en felles forståelse av teksten og de konvensjonene som benyttes, vi skal "spille på lag". I boken Six walks in the fictional woods forklarer Umberto Eco forskjellen mellom empirisk leser og modell-leser, og definerer sistnevne slik (i min oversettelse):
[...] modell-leseren – en slags idealtype som teksten ikke bare ser for seg som en samarbeidspartner, men også prøver å skape.
Umberto Eco, "Six walks in the fictional woods", [REF]
Din forståelse blir da subjektiv basert på dine egne kunnskaper, erfaringer og forventninge, men også av ytre påvirkninger som jeg som forfatter ikke kan forutse eller kontrollere.
Vertikal intertekstualitet defineres av John Fiske som relasjoner til tekster i andre media. Når en litteraturkritiker i Aftenposten gir den nyeste romanen fra en kjent forfatter god eller dårlig omtale vil denne sekundære teksten mer eller mindre bevisst påvirke deg. Hvis kritikken er dårlig kan jo endog tenkes at du ikke kjøper boka i det hele tatt?
Andre teoretikere velger å bruke begrepet vertikal intertekstualitet om primærtekstens forhold og relasjoner til sekundære og tertiære tekster uten spesifikt å si om disse ligger innenfor ett og samme verk eller i samme media. Slik intertekstualitet kan for eksempel være relasjoner til tekster i en lineær struktur.
Den vertikale intertekstualiteten er den intertekstualitetstypen som er den mest brukte i dag, dvs den som det er referert til i forskjellige lærebøker på ulike trinn, og også den som det normalt vises til i vitenskapelig litteratur. Det er betimelig å påpeke at den vertikale intertekstualitetstypen innbefatter så vel eksplisitt som mer implisitt intertekstualitet. Dermed blir det mer hensiktsmessig å operere med kun to former for intertekstualitet, den åpne og den mer skjulte, eller den eksplisitte og den implisitte.
Bente Aamotsbakken, "Pedagogiske intertekster - Intertekstualitet som teoretisk og praktisk begrep" [REF]
Bente Aamotsbakken oppsummerer også forskjellen mellom horisontal og vertikal interteksualitet:
Retningsangivelsene som impliseres i begrepene 'horisontal' og 'vertikal', peker på den ene siden mot relasjonen tekst/leser og på den andre siden mot relasjonen tekst/tekster.
Bente Aamotsbakken, "Pedagogiske intertekster - Intertekstualitet som teoretisk og praktisk begrep" [REF]
I tegneserien "M" har Mads Eriksen ved flere anledninger lagt inn relasjoner til andre tegneserier. Erfarne lesere kan kjenne igjen både tema og personer. Mest kjent er han kanskje for sin harsellas over tegnekollega Frode Øverli og hans figur "Pondus".
Eriksen er også kjent for å relatere stripene sine til andre media. Han har for eksempel ved flere anledninger brukt "storm troopers" og Darth Vader fra Star Wars-filmene. Andre relasjoner, for eksempel til barne-TV på NRK, har vært så vanskelige å gjenkjenne for vanlige lesere at han har måttet forklare dem i ettertid.
Alle eksterne linker åpner i et nytt vindu. Jeg tar ikke ansvar for informasjon på eksterne nettsteder, selv om jeg har linket til dem. Vennligst rapporter linker som ikke virker.
Informasjonen på denne siden representerer mine personlige meninger, og min egen forståelse av temaet som beskrives. Du kan gjerne linke til siden, men ikke kopiere større deler av innholdet uten tillatelse. Jeg tar ingen ansvar for eventuelle feil, misforståelser eller manglende informasjon om omfattende temaer. Jeg tar heller intet ansvar for feil du måtte gjøre eller forårsake som et resultat av feilaktig eller manglende informasjon. Du kan gjerne bidra med kommentarer, egner erfaringer eller utfyllende informasjon. Se Kontaktinformasjonen.