Ofte vil intertekstualitet vises eksplisitt i en tekst du leser. Dette skjer for eksempel når teksten inneholder konkrete elementer (kopier) fra en annen tekst.

Alternativt kan de forskjellige tekstene referere direkte til hverandre. Dette har du helt sikker sett selv, enten som en konkret sidereferanse i en papirbasert bok, eller ved hjelp av en hyperlink i en interaktiv publikasjon.

Slik eksplisitt intertekstualitet forutsetter at forfatteren selv kjenner til relasjonene og kan knytte disse sammen for deg. Det er også klart at relasjonene ikke er til nytte for deg uten at du har tilgang til de sekundære tekstene. Innen en og samme bok kan du bla frem eller tilbake. Da kan du selv velge i hvilken grad relasjonene skal engasjere deg. Hvis de sekundære tekstene ikke uten videre er tilgjengelige er nytteverdien av dem begrenset.

Det er normalt å bruke eksplisitt intertekstualitet i tekst, men det er ikke alltid det blir gjort. Det er i hvert enkelt tilfelle forfatterens ønske om å bekjentgjøre relasjonene som bestemmer bruk av referanser, selv om det er genrens og/eller mediets konvensjoner som normalt bestemmer dette. En avisartikkel som omhandler en bok vil jo ikke ha mye verdi hvis den ikke samtidig tilkjennegir bokens tittel og forfatter.

Eksplisitt intertekstualitet kan også brukes som et retorisk verktøy. Hyppige kildehenvisninger er ikke bare korrekt og viktig i en akademisk tekst, men er også med på å etablere forfatterens etos.

Hvis de relaterte tekstene forefinnes innenfor rammene av ett enkelt verk (for eksempel i en og samme publikasjon) benyttes gjerne begrepet intratekstualitet. Denne tekstualitetsformen gir forfatteren mindre spillerom, men gjør det også enklere for leseren å finne de andre tekstene som det refereres til. Vanlige sidehenvisninger er et typisk eksempel på dette.

Intertekstualitet på web og i interaktive publikasjoner kan betraktes som en spesiell variasjon av begrepet. På web kan velge å bruke begrepet intratekstualitet fordi alle tekstene befinner seg på samme media i din nettleser. Samtidig kan hver hjemmeside betraktes som et selvstendig verk. Dette gjelder også for en interaktiv publikasjon, som både kan inneholde hyperlinker innen samme publikasjon, til andre publikasjoner, eller til websider. Hvorvidt alle disse referansene kan betraktes som intratekstualitet er da avhengig av den retoriske situasjonen.

Tips Med uttrykket den retoriske situasjon forstås de omstendigheter som foreligger når leseren skal konsumere en tekst. Slike omstendigheter kan for eksempel omfatte leserens fysiske lokasjon, miljøet han/hun befinner seg i, og eventuelle oppgaver som skal utføres mens teksten leses.

I dagens samfunn er hyperlinker blitt en naturlig del av hverdagen, og for de fleste av oss er det å "klikke på linken" en naturlig handling. Men du har det vel på samme måte som meg; en link som ikke virker, eller som ikke gir det ønskede resultat, er en kilde til irritasjon.

---

Alle eksterne linker åpner i et nytt vindu. Jeg tar ikke ansvar for informasjon på eksterne nettsteder, selv om jeg har linket til dem. Vennligst rapporter linker som ikke virker.

Informasjonen på denne siden representerer mine personlige meninger, og min egen forståelse av temaet som beskrives. Du kan gjerne linke til siden, men ikke kopiere større deler av innholdet uten tillatelse. Jeg tar ingen ansvar for eventuelle feil, misforståelser eller manglende informasjon om omfattende temaer. Jeg tar heller intet ansvar for feil du måtte gjøre eller forårsake som et resultat av feilaktig eller manglende informasjon. Du kan gjerne bidra med kommentarer, egner erfaringer eller utfyllende informasjon. Se Kontaktinformasjonen.