Skriftlig Info ➜ Relevant akademisk teori ➜ Intertekstualitet ➜ Om intertekstualitet
I boken Intertextuality påpeker forfatteren Graham Allen at en rekke litterære teoretikere betrakter alle tekster slik at de hver for seg ikke har noen selvstendig mening (Allen, 2000:1 [REF]). Hver gang du leser en tekst plasserer du den ubevisst i et nettverk av litterære relasjoner. Det å tolke og forstå en tekst er således å følge disse relasjonene, og det å lese er en prosess som beveger deg mellom tekstene. Samtidig er det ikke noen "feil" eller "riktig" måte å lese en tekst. Både du og jeg tar med oss våre egne forventninger, interesser, synspunkter, kulturelle bakgrunn og erfaringer når vi leser.
Både Graham Allen og de fleste andre teoretikere refererer ofte til Julia Kristevas arbeider. Kristeva er bulgarsk-fransk psykoanalytiker, lingvist og filosof. På slutten av sekstitallet jobbet hun med verker av den russiske litteraturforskeren Mikhail Mikhajlovitsj Bakhtin. Hun studerte bøkene og artiklene hans, og oversatte dem til fransk. En av Bakhtins litterære teorier er at tekster egentlig består av subjekter i dialog. Siden enhver tekst har en stemme skapt av forfatteren kan denne dialogen også forstås som en interaksjon mellom disse stemmene. Begrepet dialogisme har fremstått fra dette; enhver ytring (tekst eller tale) forståes som en del av en relasjon til foregående ytringer innen det felleskapet hvor man kommuniserer.
Kristeva tok denne teorien et hakk lenger. Hun mener at alle tekster innenfor et tekstuelt "rom" er i dialog med hverandre, de påvirkes, knyttes sammen, henter elementer fra hverandre, og refererer til hverandre. Denne forbindelsen mellom ulike tekster kalte hun intertekstualitet.
[...] horizontal axis (subject-addressee) and vertical axis (text-context) coincide, bringing to light an important fact: each word (text) is an intersection of word (texts) where at least one other word (text) can be read. [...] any text is constructed as a mosaic of quotations; any text is the absorption and transformation of another. The notion of intertextuality replaces that of intersubjectivity, and poetic language is read as at least double.
Julia Kristeva, 1980 in Allen, Graham, "Intertextuality", [REF]
|
Intertekstualitet forstås slik at enhver tekst du leser vil du ubevisst tolke og forstå slik den relaterer seg til annen tekst. I tillegg til dette vil relevante genre og konvensjoner spille en rolle, samt dine egne erfaringer, kunnskaper og kulturelle bakgrunn. |
Som med alle andre litterære teorier har begrepet intertekstualitet blitt tøyet, tolket og diskutert helt siden det oppstod. En allmenn – og kortfattet – definisjon på intertekstualitet sier at alle tekster er relatert til hverandre, og at de kun kan defineres ved hjelp av disse relasjonene. Store Norske Leksikon har en fyldigere forklaring:
Intertekstualitet er et begrep i litteraturvitenskapen som viser til at en tekst må forstås som et sted der tekster krysser hverandre, slik at det i en tekst alltid finnes elementer (sitater, allusjoner, lån) fra andre tekster.
Intertekstualiteten forklares ofte med at tekster er å oppfatte som en sitat-mosaikk eller som en vev av mange tekster. Intertekstualitet viser ikke til påvirkning eller lån i tradisjonell forstand, men snarere til det uunngåelige i at tekster forholder seg til andre tekster og til den meningsproduksjonen som dermed oppstår.
Begrepet er hentet fra Julia Kristevas arbeider med den russiske litteraturforskeren Mikhail Bakhtins teorier om litteraturen som dialog.
Skei, Hans H.: "Intertekstualitet", Store norske leksikon, [REF]
Slik Kristeva forklarer intertekstualitet kan de forskjellige tekstene som er i relasjon til hverandre gjerne forefinnes i forskjellige publikasjoner eller media. En avisartikkel kan relatere seg til en bok, og en nyhetsreportasje på TV kan relatere seg til en tekst på Facebook. Noen av relasjonene er tydelige, andre etableres implisitt i lesefasen.
I en tradisjonell lærebok vil en forklarende tekst ofte relatere seg til annen tekst tidligere i boken, og forfatteren forutsetter at denne er lest og forstått. Dette normalt ikke eksplisitt uttrykt, men det kan jo tenkes at det gjøres en referanse tilbake til den tidligere teksten. Konvensjonene som gjelder for genren "lærebok" tilsier at slike henvisninger ikke finnes. Både forfatter og forelegger forutsetter at du kjenner disse konvensjonene. Det forslitte (og håpløse) uttrykket "Vi ser lett at..." fra gamle matematikkbøker henviser implisitt til tidligere forklaringer i den samme boken, men sier intet om hvor disse forklaringene er å finne. Forfatteren forutsetter at tekstene ikke bare er lest, men også forstått.
TipsIntertekstualitet i "praktisk bruk" dreier seg gjerne om modulær skriving. Dette er nærmere beskrevet under tema "Metodikk". |
Alle eksterne linker åpner i et nytt vindu. Jeg tar ikke ansvar for informasjon på eksterne nettsteder, selv om jeg har linket til dem. Vennligst rapporter linker som ikke virker.
Informasjonen på denne siden representerer mine personlige meninger, og min egen forståelse av temaet som beskrives. Du kan gjerne linke til siden, men ikke kopiere større deler av innholdet uten tillatelse. Jeg tar ingen ansvar for eventuelle feil, misforståelser eller manglende informasjon om omfattende temaer. Jeg tar heller intet ansvar for feil du måtte gjøre eller forårsake som et resultat av feilaktig eller manglende informasjon. Du kan gjerne bidra med kommentarer, egner erfaringer eller utfyllende informasjon. Se Kontaktinformasjonen.