Skriftlig Info ➜ Metodikk ➜ Lineære og modulære tekster ➜ Introduksjon til emnebasert skriving
Lineære og modulære tekster
---
Modulære tekster fra leserens perspektiv
I akademiske kretser er uttrykket mindre kjent. Du kan gjerne betrakte emnebasert skriving som en rendyrking av modulær skriving hvor leserens og forfatterens perspektiver blir felles.
Jeg velger å definere det på følgende måte.
I teknisk dokumentasjon brukes uttrykket emnebasert skriving (engelsk: topic-based authoring) om en metodikk hvor innholdet i en publikasjon struktureres i frittstående emner (engelsk: topics). Emner kan brukes i vilkårlig rekkefølge innen en gitt publikasjon, og gjenbrukes i andre publikasjoner. Teksten i hvert emne skal ikke forutsette at andre emner er kjent for leseren, og den skal ikke forholde seg til andre emner. Kontekst oppnås ved at ulike emner publiseres i en gitt rekkefølge, og gjerne bindes sammen med hyperlinker.
I boken Single sourcing – Building modular documentation (2003) definerer forfatteren Kurt Ament tre egenskaper som er spesielle for emnebasert skriving:
Moduler (innhold)
I modulær skriving "deler" du informasjon i frittstående moduler basert på typen informasjon som presenteres. Du kan for eksempel bruke beskrivende tekst for å forklare hva et produkt er og hvordan det fungerer. Du kan bruke prosedyrer for å forklare hvordan du bruker produktet. Du kan bruke definisjonslister for å beskrive produktmenyer og alternativer. Du kan bruke flytskjemaer for å illustrere produktprosesser. Og du kan bruke tabeller for å liste komplekse installasjonskrav.
Merking (overskrifter)
I modulær skriving bruker du standardisert, kontekstuavhengig syntaks for å merke informasjonselementer slik at de gir mening uansett hvor de vises.
Kobling (kryssreferanser)
I modulær skriving kobler du merkede deler med kryssreferanser.
Ved å dele, merke og koble informasjon på denne måten utvikler du innhold som er relativt enkelt å sette sammen til forskjellige dokumenter.
Ament, Kurt: Single sourcing – Building modular documentation [1] (Oversatt av redaktøren)
Avhengig av hvilke emner som brukes, og til en viss grad hvordan de settes sammen, kan en publikasjon tilpasses forskjellige formål. Den kan være for eksempel være rettet mot ulike målgrupper, dekke ulike behov for informasjon, eller publiseres på et annet filformat.
Emnebasert skriving skiller seg klart fra den tradisjonelle lineære strukturen vi ser i alle skjønnlitterære bøker, og i mange akademiske tekster. I lineære bøker er den en implisitt forventning at leseren starter å lese på side 1 i boken. Dette betyr at informasjon lengre ute i boken både forutsetter at tidligere informasjon er lest, og baserer seg på at dette er tilfellet.
Når en publikasjon er satt sammen av emnebaserte moduler er det en grunnleggende egenskap ved disse modulene at de ikke forutsetter ingen ting. Den skal presentere et gitt emne på en slik måte at du ikke trenger å ha lest noe annet først, og heller ikke trenger å lese noe annet etterpå.
I Wikipedias korte artikkel om Topic-based authoring står det:
I teknisk kommunikasjon er emnebasert skriving en modulær tilnærming til innholdsskaping der innhold er strukturert rundt emner som kan blandes og gjenbrukes i ulike sammenhenger. Det er definert i kontrast til bokorientert eller narrativt innhold, skrevet i den lineære strukturen til skrevne bøker.
Emnebasert skriving er populært innen tekniske publikasjoner og dokumentasjonsarenaer, da det er spesielt egnet for teknisk dokumentasjon. Verktøy som støtter denne tilnærmingen lagrer vanligvis innhold i XHTML eller andre XML-formater og støtter gjenbruk, administrasjon og dynamisk sammenstilling av personlig informasjon.
Emner kan skrives for å være uavhengige av hverandre og gjenbrukes der det er nødvendig.
Wikipedia contributors, Topic-based authoring [2] (Oversatt av redaktøren)
Emnebasert skriving er en metodikk som i prinsippet er helt uavhengig av hvilket verktøy du bruker for å skrive. Selv om du sitter med en tradisjonell tekstbehandler for kontorbruk vil du kunne strukturere informasjonen i emner. Hvis du derimot skal gjenbruke separate emner må du ha et verktøy som støtter slik funksjonalitet.
Med temaet emnebasert skriving følger også andre underliggende tema av stor viktighet:
Profilering av tekstfragmenter
Introduction to DITA publishing
Alle eksterne linker åpner i et nytt vindu. Jeg tar ikke ansvar for informasjon på eksterne nettsteder, selv om jeg har linket til dem. Vennligst rapporter linker som ikke virker.
Informasjonen på denne siden representerer mine personlige meninger, og min egen forståelse av temaet som beskrives. Du kan gjerne linke til siden, men ikke kopiere større deler av innholdet uten tillatelse. Jeg tar ingen ansvar for eventuelle feil, misforståelser eller manglende informasjon om omfattende temaer. Jeg tar heller intet ansvar for feil du måtte gjøre eller forårsake som et resultat av feilaktig eller manglende informasjon. Du kan gjerne bidra med kommentarer, egner erfaringer eller utfyllende informasjon. Se Kontaktinformasjonen.