Teori

Kunsten å sitere og henvise riktig

I akademisk skriving er det vanlig både å skrive ut av eget hode, og hente informasjon fra andre kilder. Når du bruker andre kilder er det alltid svært viktig å synliggjøre disse. Årsakene er flere:

Ved å oppgi kildene dine øker din troverdighet hos leseren.
Ingen vil mistenke deg for å ta æren for noe andre har tenkt ut før.
Du ønsker vel ikke å drive med plagiat?

| Toppen av siden |

Når er det nødvendig å ta med henvisninger?

I boken Skrive for å lære har forfatterne Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel satt opp en liste med retningslinjer for når det er nødvendig å ta med henvisninger, og når du kan slippe.

Du trenger ikke ta med henvisninger når du:

Skriver om noe som er allmennkunnskap
Skriver om noe som er grunnleggende kjent i ditt fag når du henvender deg til lesere innen det samme faget

Du skal ta med henvisninger når du:

Skriver om noe som du har hentet i en annen bok, eller lest i en artikkel, fagblad eller liknende
Skriver om noe det hersker faglig strid om
Refererer til informasjon som det kun finnes en kilde til

Hva betyr dette i praksis?

I første rekke har du ditt på det tørre hvis du utelukkende skriver din egen tekst basert på egen kunnskap om et emne eller et produkt. Slik tekst kan jo gjerne være litt personlig og formidle egne meninger og erfaringer. Hvis du for eksempel skriver om en barbermaskin som firmaet ditt lager er du trygg. Som produsent er du da "eier" av den informasjonen du presenterer.

Hvis du derimot skriver at "ni av ti filmstjerner" foretrekker din barbermaskin framfor konkurrentens, da er du på tynn is. Da kommer du nemlig med en påstand, og den må du ha belegg for. Denne informasjonen finnes det bare en kilde til. Du må du henvise til brukerundersøkelsen som et navngitt firma foretok for dere i Hollywood, og resultatene må være tilgjengelige.

Hvis du i et annet sted i teksten bruker et sitat fra en annen bok eller tidsskrift må dette også gjøres på en slik måte at leseren er fullstendig klar over hva du har gjort.

| Toppen av siden |

Vær forsiktig med å generalisere

Det er lett å gå i en felle og pakke påstander inn i en generalisert form. Her er et eksempel:

Stadig flere moderne menn opplever at barberingen ikke blir tett nok.

Javel? Den vanskelige leser - og dem er det mange av - vil straks be om dokumentasjon på denne påstanden, selv om den er ganske ullen. Hvor mange menn er "stadig flere menn". Er det 10%, 30% eller flere? Hva skal til for at de er "moderne"? Hvor kommer informasjonen fra?

Du har sikkert sett slike tekster mange ganger uten å tenke på det.

Hvis du må komme med slike påstander, så formuler dem i hvert fall litt bedre. Det beste er jo at dere har gjennomført en undersøkelse hvor 1000 kunder er spurt og et flertall av disse opplever ufullstendig barbering. Da har du ditt på det tørre, og kan gjerne sette to streker under svaret.

| Toppen av siden |

Hvordan skal sitater og henvisninger presenteres riktig?

Bruk av sitater og henvisninger i tekst krever et visst håndverk. Det viktigste er å være tydelig og nøyaktig.

I akademisk skriving har det etter hvert utviklet seg klare "kjøreregler" for hvordan sitater og henvisninger skal formidles. Her følger de viktigste.

Layout

Skal du ta med et sitat i teksten din må du la den fremstå som spesiell. Et triks er å lage et ekstra innrykk og litt ekstra avstand over og under sitatet. Om ønskelig kan du også endre fonten noe, for eksempel ett punkt ned. På websider lager du da en egen klasse i stilarket. Her på skriftlig.info er det brukt mange sitater, og de ser slik ut:

Dette er et sitat. Eller egentlig, dette er kun et eksempel på hvordan sitater ser ut på skriftlig.info. Legg merke til det ekstra innrykket på begge sider, og at fonten er fem prosent mindre enn vanlig b rødtekst.(www.skriftlig.info, Oktober 2008)

Spesielle regler om sitat

Når du tar med et sitat fra en annen kilde skal du alltid sitere nøyaktig. Så nøyaktig skal det være at selv trykkfeil i kilden skal gjengis med trykkfeil i din tekst. Det kan dog tenkes at du ikke skal ha med all informasjonen som står i kilden, at du ønsker å utheve noe, eller at du ikke ønsker å ta skylda for trykkfeilene.

Hvis du ikke ønsker å ta med all informasjonen fra kilden i sitatet:

Dette sitatet kommer fra en kilde. Du ønsker ikke ta med alt. [...] Slik markerer du i så fall at du har utelatt noe fra den originale teksten.

Hvis du ikke ønsker å utheve noe i sitatet som du synes er viktig:

Dette sitatet kommer fra en kilde. Du ønsker å utheve noe. Slik markerer du i så fall noe som er viktig [min utheving] fra den originale teksten.

Hvis du ønsker å fraskrive deg ansvaret for tåpelige trykkfeil:

Dette sitatet kommer fra en kilde. Du ønsker å markere at trkklfeiene [sic] ikke er dine. Slik gjør du det.

Henvisningene

Helt til slutt i sitatet må du alltid ta med henvisningen som viser hvor du har hentet det fra. Dette er bare stikord, den fullstendige henvisningen til bok eller artikkel kommer alltid bakerst i teksten din. Henvisninger lager du ved å beruke en av følgende notasjoner:

Forfatter og årstall for utgivelse: (Pettersen 1990)
Forfatter, årstall for utgivelse og side i publikasjonen: (Pettersen 1990:334)
To forfattere og årstall for utgivelse: (Pettersen, Olsen 1990)
Enda flere forfattere og årstall for utgivelse: (Pettersen m.fl.1990)

Husk at bakerst i teksten din kommer da den fullstendige bibliografien som entydig definerer hvilke bøker eller andre publikasjoner sitatet er hentet fra.

Du kan selvfølgelig også henvise til kilder som ikke har definerte forfattere:

Offentlig dokument: (Stortingsmelding 23/08)
Nettside og når du har hentet sitatet: (www.skriftlig.info, Oktober 2008)
Nettside og når denne er publisert eller oppdatert: (www.skriftlig.info, Oppdatert 23 oktober 2008)

Igjen, fullstendige identifikasjoner av kildene kommer bakerst.

Hvis ingen av disse eksemplene paser og du er i tvil om hvordan henvisningen skal presenteres, bruk hodet. Det viktigste er at det er en henvisning der, at den er entydig, og at leseren kan finne tilbake til originalutgaven av sitatet.

| Toppen av siden |

Bibliografi, litteraturliste, referanser

Kjært barn har mange navn. Helt til slutt skal i hvert fall du ha med en liste som entydig definerer de publikasjonene hvor sitatene dine er hentet fra. Årsakene til dette er:

Leseren din ønsker å sjekke om du har sitert riktig
Leseren din ønsker å lese mer fra samme kilde
Du skal ha et ryddig forhold til de du har hentet informasjon og/eller sitater fra
Du ønsker ikke å bli anklaget for å drive med plagiat.

Hvordan denne listen settes opp er det ingen standard på, men følgende elementer bør være med:

Forfatter(e)
Tittel
Årstall
Trykkested

Det er også kjekt om du tar med:

Forlag
ISBN nummer

Disse to siste er veldig kjekke å ha hvis leseren din øsnker å bestille en bok gjennom bokhandelen eller biblioteket.

Hvis listen din er veldig lang, sorter den alfabetisk etter forfatterens etternavn. Når du har valgt en metode for å liste opp kildehenvisningene, vær konsekvent og bruk den samme stilen hele tiden.

| Toppen av siden |

Referanser

Skrive for å lære av Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel (Abstrakt, ISBN 9878279350156)

| Toppen av siden |

Relaterte lenker

Disse lenkene åpner nye vinduer i nettleseren din. Se forøvrig Generell informasjon om lenker.

| Toppen av siden |