Teori

Hva er retorikk?

Retorikk er læren om talekunst. Det var i hvert fall det da uttrykket ble "oppfunnet" allerede i oldtiden. Selv om retorikken er en gammel kunst har den aldri gått av moten, og fremdeles er det mange forskere som diskuterer og skriver om retorikk.


Retoriske ytringer

Av slike historiske årsaker er det enkelte forskere som mener at retorikk fremdeles kun gjelder for det talte ord. Andre forskere mener bestemt at retorikk også gjelder skrevne tekster. De dristigste forskerne mener at retorikk kan brukes om alle former for kommunikasjon; fra taler via tekster til plakater, bilder og film. Det finnes således mange slags kommunikasjonsformer som inneholder retoriske elementer; alt fra taler og foredrag til artikler, debattinnlegg og bannere under en demonstrasjon. De som studerer retorikk studere disse elementene.

Det forskerne er enige om er at en retorisk ytring er laget av mennesker for mennesker.

Retorikk omhandler måten vi velger å uttrykke oss på når vi skal kommunisere med andre. Hvis du med din tale eller skrift ønsker å påvirke eller overbevise meg, da bruker du retorikk.

For å gjøre det enda litt mere innviklet er retorikken delt i tre:

  • Retorisk praksis: det du eller jeg faktisk sier eller skriver
  • Retorisk teori: læren om retorikk, hvordan du og jeg bruker retorikk for å overbevise hverandre
  • Retorisk analyse og kritikk: hvordan en forsker kan analysere den retorikken vi har brukt

Som du sikkert allerede har skjønt, dette kan bli svært akademisk.

Historisk perspektiv

Kun for ordens skyld:

Retorikk er en 2500 år gammel kunst, og vokste fram i antikken, og var opprinnelig en del av de frie kunstene, og utgjorde sammen med grammatikk og dialektikk trivium. Sofister som Protagoras og Gorgias var blant de første retorikerne. Platon har satt en berømt strek mellom falsk retorikk og ekte retorikk. Lærlingen hans, Aristoteles, har satt fram en enda mer berømt, større avhandling om retorikk som man fortsatt studerer den dag i dag. [...] På 1800-talet ble retorikken oppfattet som gammeldags og mekanisk, men etter Den andre verdenskrig har interessen økt. Den klassiske retorikken har blitt videreutviklet med nye innslag fra lingvistikk og kommunikasjonsforsking. (Wikipedia, Oktober 2008)

Retorikk er altså en svært gammel kunst, men den har aldri gått av moten. Det blir fremdeles forsket på retorikk, og det utgis stadig bøker om emnet.

| Toppen av siden |

Klassisk retorikk

I den klassiske retorikken dreier det seg om å tale for å overbevise. Denne kunsten var og er viktig å mestre. Når vi så ønsker å overbevise, hvem henvender vi oss til? For å spesifisere dette er det etablert to typer retorikk:

  • Du henvender deg til en mengde passive tilhørere. De skal oppfatte det du kommuniserer, forstå det og "kjøpe" det du selger. Et typisk eksempel på dette er en politiker og hans valgtale foran en stor forsamling.
  • Du henvender deg til en mindre krets med tilhørere som ikke er passive. Det hersker uenighet rundt temaet som diskuteres, og du må forvente å bli motsagt. Et typisk eksempel på dette er den samme politikeren i en TV-sendt debatt.

Det er i årenes løp blitt produsert mengder av definisjoner på hva retorikk egentlig er. Den vanligste oppfatningen er at retorikken i første rekke hører hjemme i de situasjoner hvor dine ytringer vekker en respons, dvs i mindre forsamlinger hvor det du sier vekker reaksjon og diskusjon. I slike sammenhenger sier man gjerne at retorikken skal være effektivt overtalende slik at du står igjen som vinner av diskusjonen. Om din retorikk er god nok er det da kun tilhøreren som avgjøre. Aristoteles forsto retorikk som evnen til å overbevise. Andre forskere har blandet inn etikk, og sier et retorikk er evnen til veltalenhet. I følge Jørgen Fafner (1985) vil retorikeren både respektere og lytte til tilhøreren. I forsøket på å overbevise tilhørerne setter han seg i deres sted. Derfor er retorikken dialogisk.

| Toppen av siden |

Nyretorikk

I nyretorikken snur forskerne retorikken litt på hodet, og bruker den for å studere tekstene og kommunikasjonen de presenterer. Dette kalles den dekonstruktive retorikken.

Her undersøker man kommunikasjon og litteratur ved å gjøre oppmerksom på at tale og skrift er fylt med språklige bilder og alltid er grunnleggende flertydig og selvmotsigende. Derfor er misforståelser og feilaktige lesninger av tekster uunngåelige. Oppgaven for et dekonstruktivt retorikkstudium er å gjøre oppmerksom på språkets usikre og selvmotsigende karakter. Dekonstruksjonen ønsker å vise hvor vanskelig - nærmest umulig - retorikk i tradisjonell forstand egentlig er. Denne form for nyretorikk er da også blitt avvist som en forvanskning av den egentlige, og riktige, retorikken. (Jens E Kjeldsen, 2006)

| Toppen av siden |

Retorikk = kommunikasjon

I boken Retorikk i vår tid forstår forfatteren Jens E Kjeldsen (1) retorikk som studier av retorisk kommunikasjon. Med uttrykket retorisk kommunikasjon mener han:

  • Kommunikasjon hvor avsenderen ønsker å oppnå en bestemt form for reaksjon eller respons.
  • Kommunikasjon hvor avsenderen forsøker å påvirke ved hjelp av egen troverdighet, sakens innhold og gode argumenter.
  • Kommunikasjon som tar hensyn til mottakerens rekasjoner.

Med dette mener han at retorikk handler om hensiktsbestemt og virkningsfull kommunikasjon uten å begrense dette til tale og tekster.

| Toppen av siden |

Referanser

  1. Retorikk i vår tid av Jens E.Kjeldsen (Spartacus 2006, ISBN 9788243003958)

| Toppen av siden |

Relaterte lenker

  1. Norsk Wikipedias artikkel om retorikk

| Toppen av siden | Om lenker |


Validert XHTML 1.0 Transitional