|
|
Teori
Retorikk i dagens mediesamfunn
Retorikkens grunnleggende teorier og skrifter er flere tusen år gamle. De var nærmest glemt fram til midten av 1900-tallet, etter dette er det igjen blitt stor interesse for faget.
Nå etableres det en ny akademisk retorikk som ikke er så mye innrettet på å lære mennesker å tale, men mer på å forske i forutsetninger for menneskelig kommunikasjon og i hvordan vi mennesker faktisk kommuniserer med hverandre. (Jens E Kjeldsen, 2006, 1)
Endrede kommunikasjonsformer
Retorikken ble "oppfunnet" for å hjelpe politikere, prester, advokater, lærere og likesinnede til å fremstå overbevisende i sine taler. Akkurat det har i liten grad endret seg på noen tusen år, men resten av samfunnet kommuniserer på helt andre måter. De færreste av oss tenker på gamle greske talere når vi daglig blir oversvømmet av aviser, radio, bøker, nettsider, film og TV.
Studiet av retorikk og bruken av retoriske mekanismer må nødvendigvis endres med de nye kommunikasjonsformene.
| Toppen av siden |
Utfordringer i den nye tiden
Den amerikanske retorikkforskeren Barry Brummett (2) peker på to problematiske utfordringer for retorikken i vår tid:
- Oppfatningen av retorikk som verbaltekster og identisk med tradisjonelle taler eller tekster
- Retorikkens påvirkning uten at mottakeren kan opponere
Retorikk er ikke lenger begrenset til tale. Selv om enkelte forskere vil være uenige er det almennt akseptert at retoriske elementer finnes i all moderne kommunikasjon. I reklamen møter vi disse elementene hver eneste dag, og like mye i medier som radio og TV. Tilogmed påkledning kan være retorisk. Du husker sikkert punken med sin karakteristiske stil, det var et uttrykk som ungdommen valgte for å protestere. I tale er ordene viktigst, og en tale fremstår som en lang tekst i en gitt struktur. Talen kan komme med påstander og forklaringer, og bevise eller motbevise noe. Uansett er talene bundet til et gitt sted og et gitt tidspunkt, og slik er det i liten grad men moderne kommunikasjon.
Den klassiske retorikken ble etablert for at talerne skulle være overbevisende, og "selge" sine argumenter til tilhørerne. Det var likevel forventet at tilhørerne skulle være i stand til å opponere, slik at påfølgende diskusjon kunne etablere en demokratisk prosess fram til et mål eller en avgjørelse. Slik er det ikke med mange av dagens medier. Aviser, radio og TV er i utgangspunktet kommunikasjonsformer som kun går en vei, og som i svært liten grad gir mottakeren mulighet til umiddelbar reaksjon - om slik mulighet i det hele tatt er til stede. Aviser tar selvfølgelig inn leserbrev, men de kommer ikke på trykk før tidligst dagen etter. Da har artikkelens retoriske argumenter allerede festet seg hos de fleste, og opposisjonen kan være nytteløs. På internett ser vi en rask endring på dette. Der åpner den samme avisartikkelen for umiddelbar diskusjon, og til tross for at mange misbruker slike diskusjoner er det likevel mulighet for seriøs opposisjon. På internett er det jo ikke bare aviser som tar dette i bruk, stadig flere nettsteder åpner for at leseren også skal kunne ta aktivt del i den kommunikasjonen som foregår.
Barry Brummett (2) mener at de retorikere som overfører det klassiske retorikksynet til våre moderne uttrykksformer vil overse hvordan mening og påvirkning skapes og behandles i dagens mediesamfunn.
| Toppen av siden |
Vår nye retoriske arena
I boken Retorikk i vår tid kaller forfatteren Jens E Kjeldsen (1) dagens mediesamfunn for vår nye retoriske arena. Han trekker frem en rekke kjennetegn som er spesielle for våre kommunikasjonsformer.
- Vi kommuniserer multimedialt, det vil si ved hjelp av bilder, musikk, tale og skrift - ofte med disse uttrykksformene kombinert.
- Kommunikasjonen har ofte ingen konkret avsender, ytringer fra TV, radio eller avis har ikke personfisierte avsendere. En bruksanvisning har normalt heller ikke noen navngitt forfatter.
- Kommunikasjonen er ikke bestandig hensiktsbestemt eller intensjonell i tradisjonell retorisk forstand. Det er ikke alltid avsenderen vil noe eller har noe spesielt ønske om å påvirke deg.
- Kommunikasjonen treffer oss som en flom av informasjon. Denne flommern består av en rekke forskjellige elementer (bilder, musikk, tale og skrift), og som mottakere må vi til enhver tid sile ut og sortere.
- Kommunikasjonen er ofte preget av intertekstualitet: informasjon fra en kilde kan henvise til informasjon fra en annen kilde, eller gi oss interaktive linker som leder til mer informasjon som er mer eller mindre relatert til det opprinnelige budskapet. På samme måten er mange budskap preget av informasjon som er tidligere formidlet, og som det forutsettes at mottakeren kjenner til, eller til informasjon som kommer i nær fremtid.
Det er ingen tvil om at ethvert medium (papir, tale, lyd, bilde, internett) påvirker budskapet og hvordan det formidles.
En felles grunnleggende på stand hos medieteoretikerne er at de kommunikasjonsformer som dominerer et samfunn, både påvirker kommunikasjonens innhold og har betydning utover det enkelte budskapet. Hver gang et nytt medium fremkommer og inntar en dominerende plass i den menneskelige kommunikasjon, vil menneskets måte å tenke, tale og handle på forandres. Det btyr samtidig at både forutsetningene for retorikk og den faktiske retorikken i en kultur endrer seg. (Jens E Kjeldsen, 2006, 1)
Kjeldsen peker spesielt på tre effekter som vår tids teknologi og medievirkelighet har på retorikken:
- Intimisering og ethos-orientering: Når du som taler skal henvende deg til en stor folkemengde kan du bruke kraftige ord og kraftig stemme, du kan modulere og til og med bruke teatralske fakter for å få frem budskapet ditt. På radio blir det helt anderledes. Der "kryper" du inn i folks stuer, og det er hensiktsmessig med lav og fortrolig stemme for å skape en intim stemme. På tilsvarende måte vil en TV-sendt tale kreve helt anderledes retorikk enn en tilsvarende tale foran en folkemengde. Når så du sist Kongen eller Statsministeren bruke kraftig stemme og heftige armbevegelser under nyttårstalen? På TV vil du også finne deg selv i hovedrollen. Kameraføringen vil konsentrere seg om deg som snakker for å få med seg ansiktstrekk og mimikk. På den måten blir talen din svært personlig, og du blir entydig definert som kommunikasjonens avsender.
- Visuell og auditiv orientering: I dagens mediesamfunn er det bilder som veier tyngst, enten det er på TV, i aviser og ukeblader eller på nett. Derfor er det viktig å se bra ut. John McCains tungegrimase under presidentkampanjen i 2008 gikk verden rundt før det var gått 24 timer, og de fleste analytikere mente dette var en tabbe av ham. På samme måte er det viktig å fremstå med en god "radiostemme" hvis du vil fremme ditt budskap på radio. Winston Churchill's taler fra andre verdenskrig er besrømte. Mange mener de beste bildene dannes på radio, for da må du skape dem selv i hodet ditt.
- Fragmentering: En halv times tale vil sjelden eller aldri bli sendt i sin helhet hverken på radio eller TV. Vil du det vise alt må du bla opp noen millioner, slik Barack Obama gjorde under den amerikanske valgkampen i 2008 da han kjøpte en halv time sendetid for å formidle budskapet sitt. Alle andre taler vil bli fragmentert, og redaksjonen vil "klippe ut" det de mener er sentrale setninger eller segmenter av talen. Som mottakere får vi da for det første kun servert korte klipp fra talen, og for det andre kun de klippene som redaksjonen mener er relevante eller interessante. Samme tale kan da oppleves forskjellig hvis du får det med deg på en annen TV- eller radiokanal. Dette gjør det viktig - spesielt for politikere - å uttrykke seg synekdotisk: kort slående og erindringsverdig.
| Toppen av siden |
Referanser
- Retorikk i vår tid av Jens E.Kjeldsen (Spartacus 2006, ISBN 9788243003958)
- Rhetoric in popular culture av Barry Brummett (St.Martin's Press, New York, 1994)
| Toppen av siden |
Relaterte lenker
- Norsk Wikipedias artikkel om retorikk
| Toppen av siden | Om lenker |
|