Teori

Arven fra Aristoteles: Etos, Patos og Logos

Bruken av retorikk vil påvirke dine lesere til å bli overbevist om budskapet i tekstene dine. De retoriske grepene du velger er viktige for å gi deg troverdighet og teksten din apell og gjennomslagskraft. Din utfordring er å finne de knepene som gjør at du kan utnytte de retoriske grunnprinsippene.


Aristoteles

Aristoteles ble født 384 før Kristus i Stagira i antikkens Makedonia, og døde den 7. mars 322 før Kristus i Khalkis. Han var en gresk filosof og naturforsker, elev av Platon og lærer til Aleksander den Store. Hans verk omfatter en rekke emner, blant annet biologi, filosofi, poesi, logikk, statsvitenskap og retorikk. Sammen med Sokrates og Platon blir han regnet som en av de tre største filosofene i den vestlige verden. Foruten sin betydning for filosofien utviklet Aristoteles logikken og grunnla vår måte å se på kunnskap og vitenskap.

Aristoteles og de øvrige greske filosofene var i all hovedsak opptatt av talen som formidler av budskap. I moderne retorikkforskning er det alment akseptert at budskap nå også kan formidles av tekst. De fleste forskerne vil også gå med på at budskap formidles multimodalt, det vil si at ved hjelp av tale, tekst, bilder og film, lyd og musikk, samt som kombinasjoner av alle disse kommunikasjonsformene.

| Toppen av siden |

Argumentasjon

I følge Aristoteles vil god argumentasjon alltid være det sterkeste retoriske virkemiddelet. Overbevisningskraften ligger da i begrunnelsen av synspunktet, påstanden eller handlingen. Jo sterkere grunner du opplever at du blir presentert for, jo større hensyn vil du ta til innholdet i teksten. Klarer du å følge resonnementet får du lettere en klar forståelse om viktigheten i budskapet.

Eksempel

Hvis du skal skrive en brukermanual for en mikrobølgeovn føler du kanskje behov for å ta med setningen:

Kok ikke egg i mikrobølgeovnen.

Kanskje du tilogmed former det som en merknad eller en advarsel.

Hvis denne setningen blir stående på egenhånd vil helt sikkert en eller annen luring tenke: Pytt, det er sikkert ikke så farlig, og likevel forsøke. Ditt utsagn åpner for en slik tolkning fordi du ikke har argumentert: du har ikke fortalt hvorfor det er uklokt å koke et egg i mikrobølgeovnen.

Det kan derfor være bedre å skrive:

Kok ikke egg i mikrobølgeovnen. Egget vil eksplodere, og dette vil medføre øyeblikkelig behov for innvendig rengjøring.

Eller enda klarere:

Kok ikke egg i mikrobølgeovnen. Egget vil eksplodere, og du får en kjempejobb med å vaske ovnen etterpå.

| Toppen av siden |

Etos, Patos og Logos

Det er en rekke elementer i teksten din som ikke er relatert direkte til argumentasjonen. Disse elementene er med i alle tekster, og vil påvirke leserens oppfattelse og forståelse.

Aristoteles slår fast at det i alle tekster vil dreie seg om tre forhold:

  • Etos
  • Patos
  • Logos

Begrepet etos tar utgangspunkt i at alt som blir formidlet har en avsender, det vil si en forfatter. Det er denne formidlerens troverdighet som Aristoteles kaller etos. Hvor stor tillitt har leseren til forfatteren?

Begrepet patos tar utgangspunkt i at alt som blir formidlet har en mottaker, det vil si noen som skal lese teksten. Det er budskapets appell som Aristoteles kaller patos. Hvordan oppfatter leseren budskapets utforming, presentasjonsform og tekst?

Begrepet logos tar utgangspunkt i sakens innhold, det vil si det teksten handler om. Det er budskapets overbevisning og argumentasjon som Aristoteles kaller logos. Hvordan påvirkes leserens av budskapets innhold?

| Toppen av siden |

Forfatterens troverdighet

Etos dreier seg altså om troverdigheten og overbevisningskraften til forfatteren. Denne troverdigheten er basert på:

  • Hva vi vet om forfatteren før vi begynner å lese
  • Hva forfatteren forteller om seg selv
  • Forfatterens skrivestil og formidlingsevne
  • Hvordan forfatteren behersker stoffet

Mye av forfatterens troverdighet blir etablert utenfor teksten. Hvis du for eksempel sitter med en populærvitenskapelig artikkel om geologi så vil det du vet om forfatteren ubevisst påvirke din oppfatning av teksten.

  • Hvis du vet at forfatteren er en anerkjent professor og en fremstående ekspert innen fagfeltet vil du sannsynligvis sluke det meste rått.
  • Vet du derimot at forfatteren bare er en ivrig hobbygeolog vil du naturlig nok lese med et skeptisk blikk. Du tør ikke helt stole på det vedkommende skriver.

Dette er naturligvis fordommer, vi har alle en tilbøyelighet til å tro mest på de menneskene som er eksperter. Aristoteles påpekte problemet, og understreket at etos må fremkomme på bakgrunn av logos. Din tiltro til forfatteren må altså dannes av selve saken som blir diskutert eller forklart, og hvilke argumenter som blir brukt.

Neste gang du foran en artikkel leser en kort biografi og "skryteliste" om forfatteren, vit da at det dreier seg om et retorisk grep for å bygge opp forfatterens etos. Det samme er tilfellet hvis forfatteren i sin tekst refererer til egne erfaringer eller kvalifikasjoner. Blir du tilstrekkelig imponert vil du i større grad være villig til å "kjøpe" innholdet og argumentene i teksten.

Måten forfatteren skriver på vil også være med på å bygge opp hans etos. Ryddig og lettlest tekst, gode argumenter og godt språk vil bygge opp hans troverdighet, og vi vil ubevisst akseptere innholdet. En tekst som er skjemmet av stavefeil, trykkfeil eller grammatikalske blundere vil virke motsatt. Du har sikkert lest slike tekster, og tenkt inni deg at Dette er en tulling! Det samme gjelder forøvrig overdreven bruk av vanskelige ord. En leserfiendtlig tekst skjemmet av uforståelige fremmedord gir forfatteren lav karakter, og det er ikke en gang sikkert at du leser teksten ferdig.

Albert Einstein sa en gang at:

Hvis du ikke kan forklare det enkelt så forstår du det ikke godt nok.

I hvilken grad du behersker det faglige innholdet i den saken du skriver om er også med på å styrke din etos. Det dreier seg da spesielt om å kunne forklare vanskelige emner på en lettfattelig måte. Hvordan du gjør dette gir nemlig leseren et inntrykk av din kompetanse og fagkunnskap. Hvis du forklarer enkelt med sikkert språk og sterk argumentasjon gir dette leseren et veldig godt inntrykk av deg - spesielt hvis leseren ikke selv er kompetent eller ekspert i det samme faget.

| Toppen av siden |

Bedriftens og varemerkets troverdighet

En teknisk forfatter setter sjelden sitt eget navn foran i brukermanualen, og vil også sjelden presentere informasjon om seg selv og egen kompetanse i bokas forord. I utgangspunktet må derfor etos etableres ved hjelp av skrivestil, formidlingsevne og faglig kompetanse.

Enhver brukermanual vil imidlertidig vise frem produktets navn samt produsentens navn og logo. Da er også produsentens, varemerkets og produktets troverdighet samt bokas fysiske kvaliteter viktige elementer som påvirker leserens tillit til manualens innhold. Det finnes allerede et annet ord for dette: omdømme.

Hvis en bedrift har frynsete rykte vil dette i høy grad påvirke kundenes innstilling til den informasjonen som fremkommer i produktenes bruksanvisninger. Det blir som om NSB skulle skrive en fagartikkel om punktlighet, eller enkelte bilfabrikanter skulle skrive om kvalitetssikring. De færreste lesere ville tro på innholdet når produsentens omdømme er dårlig. Dette har ikke nødvendigvis noe med salgssuksess å gjøre. Det er jo nærliggende å anta at en bedrift med dårlig omdømme vil oppleve salgssvikt, men det er ikke alltid tilfelle. Den amerikanske restaurantkjeden McDonalds har i en rekke år blir kritisert for fet og usunn mat. De har brukt atskillig tid og penger på å imøtekomme denne kritikken, de lanserer stadig nye og sunnere produkter, men skepsisen hos publikum er fremdeles stor. Skulle McDonalds utgi en bok om sunn ernæring ville de nok hatt et problem med sitt etos. Like fullt har de stapp fulle restauranter, for vi kjøper hamburgere som aldri før.

Tilsvarende gjelder også for håndbøkenes fysiske og innholdsmessige kvaliteter. Disse er avhengige av hvor høyt bedriften prioriteter arbeidet med teknisk dokumentasjon. Det hjelper ikke om produktet er utmerket og brukermanualen er velskreven og korrekt hvis boka er slaskete innbundet, ramler fra hverandre etter kort tids bruk, eller har en lite tiltalende layout. Om boka ser fin ut er kanskje informasjonen umulig å finne frem i, eller så er teksten vanskelig å lese på grunn av lange setninger, fremmede ord, forkortelser eller ulogisk organisering av emnene. Dette gir et dårlig inntrykk. Helt ubevisst blir du irritert og skeptisk, og vil ofte miste tilliten til boka. Produsentens og varemerkets etos blir da skadelidende. Dette negative inntrykket vil også smitte over til produktet. Mange vil anta at når bruksanvisningen er dårlig, så er vel ikke produktet noe bedre. Du har kanskje forsøkt å skru sammen en rimelig terassegrill? Mange av oss har erfaring med slike, og bruksanvisningene som følger med er ofte helt håpløse. Blir ikke du også ganske skeptisk til grillens kvaliteter når du ikke klarer å skru den sammen på grunn av en dårlig bruksanvisning?

Hvis du som kunde kjøper flere produkter fra en og samme produsent vil du forvente at bruksanvisningene for disse produktene holder samme standard. Det blir som programvare, kan du bruke ett program fra Adobe kan du nesten bruke de andre også fordi menysystem og terminologi er konsistent. Hvis brukermanualene for produktene du har kjøpt ikke er konsistente i utforming og presentasjon vil også det påvirke produsentens og varemerkets etos i negativ retning. Dette gjelder like mye fysiske bøker som on-line hjelp på produktene, og andre visuelle og funksjonelle elementer som er karakteristiske for produktene.

Det er en myte at folk ikke leser bruksanvisninger. Det er kanskje ikke favorittlektyren på nattbordet, men de fleste slår opp i boka når de ikke får til det de ønsker å gjøre. Som forfatter har du da kun noen få sider til rådighet for å etablere etos; en ryddig innholdsfortegnelse med lange og beskrivende overskrifter, og en konsistent og omfattende indeks. Da finner nemlig leseren raskt frem til informasjonen han er på jakt etter.

Som tekniske forfattere er vi alltid i den posisjon at et dårlig etos ikke slår tilbake på oss personlig, men på den bedriften vi jobber for og det varemerket som vi produserer under.

| Toppen av siden |

Budskapets appell

De gamle grekere betraktet retorikk som kunsten å overbevise. For å overbevise er det nødvendig med god argumentasjon. Hvordan denne argumentasjonen presenteres er derimot også viktig.

To viktige patosbegrep i denne sammenhengen er objektivitet og subjektivitet.

  • Subjektivitet brukes om en tekst som fremføres i en personlig tone. I en subjektiv tekst brukes ofte ordet "jeg", og dette ordet kan påvirke leseren til å tro at teksten er et uttrykk for forfatterens personlige oppfatninger. Dette kan være uheldig i en teknisk tekst hvor nøyaktighet og nøkternhet er viktig.
  • En objektiv tone vil ofte gi et bedre inntrykk av fakta fordi teksten i større grad er nøytral.

Det er en retorisk utfordring å presentere et budskap som gjør at leseren oppfatter det som troverdig. Som fofatter må du ta ta i bruk retoriske grep for å appellere til leseren.

Patos består i å appellere til bestemte følelser, verdier eller oppfatninger hos leseren.

Hvis alle dine lesere hadde hatt det samme verdigrunnlaget hadde jo dette vært såre enkelt, men slik er det ikke. Ulike lesere med ulik kompetanse, ulike erfaringer og ulike kulturelle bakgrunner har forskjellige verdibegrep. Det som appellerer til den ene passer ikke den andre. Selve utfordringen ligger da i å kjenne sine lesere, og tilpasse teksten slik at den appellerer til flest mulig.

Retoriske grep som kan brukes for å fremme tekstens appell er:

  • Engasjer leseren! Skriv på en slik måte at du fanger oppmerksomhet, vekker interesse, skaper forståelse og initierer handling. Det er viktig å få leseren "med på laget".
  • Forklar klart og tydelig det du ønsker å si. Ikke bruk vanskelige ord, forkortelser eller lange setninger.
  • Pirr leserens nysgjerrighet.
  • Presenter teksten på en oversiktlig måte. Unngå lang og tett tekst, del den opp med hyppige paragrafer og punktlister. Bruk tabeller hvis der er nødvendig for å sortere informasjon, eller hvor sammenhengen mellom informasjonselementer er utydelig.
  • Skryt av leseren, gi ham økt selvfølelse.
  • Still retoriske spørsmål.
  • Inkluder mottakeren i teksten. Bruk "vi" som avsender og henvend deg direkte til leseren ved å bruke "du".

Det er forøvrig en rekke andre retoriske grep som kan taes i bruk for å øke budskapets patos. Mange av disse passer dårlig i teknisk dokumentasjon. Slike grep er for eksempel:

  • Appeller til nasjonalfølelsen.
  • Undergraving av konkurrerende produkters egenskaper
  • Hyppig bruk av adjektiver for å fremheve egne kvaliteter

Mange av disse retoriske patosgrepene er avhengig av kontekst. Ikke alle tekster egnet for alle typer grep, og ikke alle målgrupper er mottakelige. Det er også andre grep som ikke er nevnt her.

Det viktigste er å gjøre teksten enkel å lese. Hvis din tekst klarer å appellere til vår mottakelighet for budskapet vil vi lettere la oss påvirke.

| Toppen av siden |

Logos i akademiske skrifter

Logos tar utgangspunkt i sakens innhold, det vil se det teksten egentlig handler. For å styrke tekstens logos må budskapet være overbevisende med god argumentasjon.

En akademisk tekst vil som regel ha et hovedbudskap som forfatteren vil forfekte. Dette budskapet er selve formålet med teksten, det er derfor teksten er skrevet. Det viktigste du må gjøre som forfatter er i så måte å presentere dette hovedbudskapet for leseren slik at han kan identifisere det og forstå hva det er du ønsker å oppnå. Klarer du ikke å forklare hva du vil eller hvor du vil har du et grunnleggende retorisk problem.

Når du så skal legge frem hovedbudskapet ditt har du to valg:

  • Du kan presentere det som en hypotese som du drøfter og undersøker før du finner ut at den er korrekt.
  • Du kan presentere en konklusjon som du deretter argumenteter og til slutt beviser er sann.

Hvilken av disse fremgangsmåtene du velger er avhengig av sjanger og personlige preferanser, her er det ingen fasit. Uansett om teksten er undersøkende eller bestemmende er det uansett du som sitter med fasiten.

Her er noen elementer som kan påvirke tekstens logos:

  • "Tyngden" av dine argumenter
  • Antall argumenter
  • Hvor relevante argumentene er
  • Eksempler
  • Humor

Tekstens logos er også i stor grad avhengig av hvordan du argumenterer. Tyngden i dine argumenter og måten du legger dem frem på påvirker måten teksten blir oppfattet på. Først og fremst påvirker du med argumentenes saklighet og faglige tyngde. Et sterkt retorisk grep er da å henvise til for eksempel anerkjente forskningsresultater, tidligere publiserte verk eller fagpersoner med sterk etos. Det er ikke uten grunn at akademiske tekster er krydret med henvisninger til kjente og ukjente forskere, forfattere, bøker og artikler. Disse henvisningene gir argumentene dine tyngde slik at du igjen kan heve tekstens logos. Pass bare på at du ikke overdriver. Det er ingen uskikk å henvise og sitere, og det er heller ikke feil å referere til de stedene du har funnet din kunnskap - tvert i mot, du må gjøre det. Hvis du overdriver kan det imidlertidig bli ganske masete, og spesielt hvis du tar med argumenter som ikke hører til saken. Usaklighet er den lille tuen som kan velte hele lasset, da kan du fremstå som uklar og tilogmed useriøs. Ikke bare blir tekstens logos skadelidende, men også ditt eget etos.

Hvor mange argumenter du velger å bruke i teksten for å fremme din påstand eller underbygge din hypotese spiller også en rolle for tekstens logos. Husk bare at kvantitet ikke nødvendigvis er det samme som kvalitet; en haug med argumenter betyr ikke nødvendigvis at alle er like gode, og styrker saken slik som du ønsker og tror. En mistenksom leser kan gjerne tro at du kompenserer for dårlig argumentasjon ved å pøse på med lassevis ulike argumenter i håp om at mengden i seg selv skal virke utmattende og overbevisende. Det er derfor viktig igjen at argumentene er relevante: de må høre til saken og underbygge ditt hovedbudskap.

Når det gjelder relevans skilles det gjerne mellom argumenter som er eksplisitte eller implisitte i teksten.

  • Implisitte relevante argumenter er slike som "alle er enige i". Da trenger du ikke å underbygge argumentene med underliggende argumentasjon. Hvis du for eksempel argumenterer med at syklistene er en utsatt gruppe trafikanter så vet alle at dette er sant.
  • Eksplisitte relevante argumenter må du underbygge ogh forklare, kanskje du tilogmed må argumentere for at disse argumentene er riktige. Fordelen er da at du legger premissene for diskusjonen, og den som definerer hva man snakker om vinner debatten. Likevel, du skal trå varsomt så ikke du snubler i din egen argumentasjon. Hvem blir først forvirret da, du eller leseren?

Et annet retorisk grep som gir god effekt er bruken av eksempler. Et godt eksempel kan i seg selv virke som et godt argument, spsielt hvis leseren kjenner seg igjen i eksempelet og kan identifisere seg med det. I mange akademiske tekster, spesielt i artikler, er eksempler utbrodert og krydret med både sitater og illustrasjoner. Det er sikkert effektivt hvis du ønsker å bruke mange ord og mange sider på å fremme budskapet ditt, men det er ikke sikkert leseren er enig.

Eksempler i teksten beskriver aldri mer enn deler av det du ønsker å fomidle. De kan likevel gi et inntrykk av en helhet, og de vil ofte få en slags symbolsk effekt: eksemplet viser jo at det du sier er "sant" og "velbegrunnet". En annen faktor er at gode eksempler svært ofte bidrar til å løse opp en tekst og gjøre den mer leservennlig. Er teksten din tung av faglig innhold og kjeder leseren med vanskelige ord og fiklete formuleringer kan det være befriende med et godt eksempel. Lurt er det da også å benytte typografiske knep for også å kunne "løse" opp layout, for eksempel ved å bringe inn hvite flater, rammer eller illustrasjoner for å bryte med monotoniet.

En faktor til skal vi ta med: humor. Det er desverre sjelden plass til humor i akademiske tekster. Nå er det vel ingen som forventer at du til stadighet skal dra på smilebåndet eller humre fornøyd når du leser akademisk sakprosa. Kunsten er å vri teksten litt i humoristisk retning av og til. Et ord eller en frase er nok litt hist og her for å bryte med en ellers alvorlig tekst. Nok en gang er det viktig å ikke overdrive, da virker humoren mot sin hensikt. Riktig utført kan et snev av humor gjøre teksten adskillig mere lettlest uten at det påvirker logos i negativ retning. Du har sikkert sett lærebøker som ofte bruker kjente tegneserier eller humoristiske illustrasjoner. Du har sikkert også bladd gjennom en bok i serien "....for dummies", en serie som har blitt veldig populær. Nå er ikke alle disse bøkene like akademiske, men de har i hvert fall klart å gjøre tidvis vanskelig stoff lett tilgjengelig ved hjelp av lettlest språk, tydelige forklaringer og en god porsjon humor.

| Toppen av siden |

Logos i teknisk dokumentasjon

Tekniske brukermanualer skiller seg vesentlig fra akademiske tekster fordi de har et helt annet formål. Bruksanvisninger skal ikke "selge" et budskap til leseren, og inneholder ikke noe hovedbudskap i akademisk forstand som må underbygges med argumentasjon. Formålet med en bruksanvisning er å forklare, belære og instruere.

Noen av elementene som påvirker tekstens logos kan vi hente fra de akademiske tekstene, andre er spesielle:

  • Ryddig og klar organisering av informasjonen
  • Tekstens forklarende evne i forhold til målgruppen
  • Eksempler
  • Humor

Det er ofte mye informasjon som skal samles i en teknisk manual, og det er viktig å organisere denne informasjonen slik at leseren ikke blir forvirret. En av de viktigste feilene mange uerfarne forfattere gjør er å blande informasjonstyper.

Hvordan informasjon organiseres kalles gjerne informasjonsarkitektur. Dette er en fagdisiplin som har som viktigste aktivitet å beskrive en modell eller et konsept for informasjon. Informasjonsarkitektur benyttes hovedsaklig innen utvikling av store håndbøker, et nettsted, en applikasjon eller andre informasjonstjenester, og kan beskrives noe ulikt avhengig av for hvilket område begrepet anvendes. I teknisk dokumentasjon handler det om å sortere de ulike emnene etter kontekst slik at for eksempel alle prosedyrene for å bruke et produkt samles i ett kapittel, mens alle beskrivelsene samles i et annet. For de som jobber med emnebasert informasjon (ett og ett emne i en bok som selvstendige instanser) er dette kjent, og informasjonsstrukturen DITA (Darwin Information Typing Architecture) har rendyrket dette prinsippet og definert det som en standard.

I praksis handler det altså om å ikke blande informasjon. I en lang forklaring som beskriver virkemåte for en enhet skal du ikke ta med en prosedyre om hvordan den samme enheten skal brukes. Alle prosedyrer skal samles på ett sted i boka. I en tykk bok er det lite gjennomtenkt at leseren må bla langt ut i en detaljert forklaring om virkemåte for å finne ut hvordan produktet skal slåes på. Tilsvarende skal et avsnitt som inneholder operative prosedyrer ikke inneholde detaljert referanseinformasjon. Slik sammenblanding av kontekst vil i tykke bøker medføre masse irriterende blaing. Er du på for eksempel jakt etter reservedeler skal de også samles i ett kapittel, og ikke spres rundt i de forskjellige forklaringene.

Når du først skal beskrive noe teknisk må du alltid vurdere hvem du skrive for. Alle ord og uttrykk du bruker må da tilpasses målgruppen slik at forklaringene og prosedyrene blir forstått. Det er klar at det er fristende å bruke tekniske uttrykk i en bruksanvisning om en MP3-spiller, de aller fleste 16-åringer har forståelser for de viktigste uttrykkene. Den samme MP3 spilleren kan imidlertidig også selges til en godt voksen person som overhodet ikke har de samme begrepene i sitt kompetanseområde. For denne leseren er bruksanvisningen da svært irriterende. Ikke forstår vedkommende hvordan MP3 spilleren virker, ikke forstår han eller hun hvordan den skal brukes, og til slutt blir produktet kanskje levert tilbake til butikken. Det er vel ingen tvil om at manglende logos i teksten da også virker negativt på produktets og produsentens omdømme.

Det er forøvrig ikke bare ord og uttrykk som må tilpasses målgruppen. Både setningsoppbygning, lengden på setningene og grammatikk er viktig. Husk også at mange kun blar raskt gjennom en bok for å lete etter informasjon. Da er det lite effektivt å fylle tekstsidene med en ubrutt mengde med bokstaver, det er langt bedre å bryte opp teksten med illustrasjoner og bullet-lister. Betydningen av "hvitt" på en bokside kan aldri undervurderes.

I journalistikken er det mange som skriver for "tanta på Tveita". På den måten har journalistene definert den "typiske leser", og de former teksten og uttrykksformen slik at den passer denne tanta. Hvem skriver du for?

Bruk av eksempler i en bruksanvisninger er like viktig som i en akademisk tekst, men må selvfølgelig tilpasses emne og kontekst. Også i tekniske manualer vil gode eksempler svært ofte bidrar til å løse opp en tekst og gjøre den mer leservennlig. Lurt er det da også å benytte typografiske knep for også å kunne "løse" opp layout, for eksempel ved å bringe inn hvite flater, rammer eller illustrasjoner.

Det er desverre ikke mye humor i bruksanvisninger heller, men det lar seg gjøre. Om ikke boken din er full av vitser kan du i hvert fall prøve deg frem med noen humoristiske fraser.

| Toppen av siden |

Referanser

  1. Retorikk i vår tid av Jens E.Kjeldsen (Spartacus 2006, ISBN 9788243003958)
  2. Tekstens autoritet av Randi Benedikte Brodersen, Fredrik Jebsen Bråten, Anders Reiersgaard, Kolbjørn Slethei og Knut Ågotnes (Universitetsforlaget 2007, ISBN 9788215011776)

| Toppen av siden |

Relaterte lenker

Disse lenkene åpner nye vinduer i nettleseren din. Se forøvrig Generell informasjon om lenker.

  1. Retorikk (Wikipedia)
  2. Informasjonsarkitektur (Wikipedia)

| Toppen av siden |


Validert XHTML 1.0 Transitional